Offshore Norge – Klima og miljørapport 2023

SEAPOP (avledet av den engelske termen for sjøfuglbestander – seabird populations) ble startet i 2005 og er et helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler. Programmet fremskaffer og vedlikeholder grunnleggende kunnskap om sjøfugl som bidrar til en bedre forvaltning av disse marine miljøene.

Arbeidet i SEAPOP organiseres og utføres av personell fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk Polarinstitutt (NP). Programmet er så langt finansiert av Klima- og miljødepartementet (KLD), Olje- og energidepartementet (OED) og Offshore Norge.

SEAPOP gjennomfører detaljert kartlegging av utbredelsen av hekkende, rastende og overvintrede sjøfugl langs hele den norske kystlinjen og på Svalbard, og det er etablert en rekke nøkkellokaliteter som overvåkes.

SEATRACK er et prosjekt under SEAPOP som ble startet i 2014. Hensikten med prosjektet er å øke kunnskap om utbredelse av sjøfugl i Nord-Øst Atlanteren utenom hekkesesongen. Mange arter migrerer langt av gårde i vintersesongen og bruker store områder for næringssøk.

I prosjektet benyttes lysloggere eller GPS som festes på fuglene når de er i hekkekolonien om sommeren. Når de vender tilbake til hekkekolonien etterfølgende år samles loggerne inn, og data analyseres. Prosjektet er et stort samarbeidsprosjekt med flere land.

Prosjektet er nå inne i sin tredje fase. De to foregående fasene har vært finansiert av deltakende forskningsinstitusjoner, klima- og miljødepartementet, Kystverket og industrien (Offshore Norge og 6-8 operatører). I fase 3 bidrar også havvindaktører med industrifinansiering, og det er i alt 17 industripartnere (inkludert Offshore Norge).

Risikoanalyser er et viktig steg i selskapenes sikkerhetsarbeid, og miljørisikoanalysene bidrar til å identifisere hvilke aktiviteter, tid på året og hvilke miljøkomponenter som bidrar til høyest risiko for en letebrønn eller et produserende felt. Resultatene gir grunnlag for vurdering av mest effektive tiltak for å forebygge mulige konsekvenser. Dette kan være både forebyggende tiltak som forhindrer akutte utslipp og konsekvensreduserende tiltak som oljevernberedskap.

ERA Akutt er den anbefalte metoden for miljørisikoanalyser for aktiviteter på norsk sokkel, og den kan også benyttes internasjonalt og håndterer ulike detaljeringsnivå basert på tilgjengelige data. Analysene er trinnvis oppbygd, og det er utarbeidet veiledninger for beste praksis slik at analysene benytter beste tilgjengelige inngangsdata og utføres på en sammenlignbar måte.

Det er utarbeidet en egen software for ERA Akutt som forvaltes på vegne av operatørene av Offshore Norge.

Det pågår en kontinuerlig forbedring av modell og datagrunnlag, og følgende initiativer kan nevnes:

• Årlig kvalitetssikring av modeller og verktøy som anvendes i industriens analyser av miljørisiko og behov for beredskap mot akutt forurensning. Arbeidet gjennomføres av sentrale utførende institusjoner, og omfatter også oppdatering av meteorologiske og oseanografiske driverdata. I 2022 omfattet arbeidet også oppdatering av datasett på utbredelse av steinkobbe.
• ERA Akutt Marginal Iskantsone/dynamiske data
  Dette er et prosjekt støttet av Forskningsrådet som startet i 2018 og avsluttes Q2 2023. Prosjektet bestod av to deler; å legge til rette for å benytte høyoppløselige data for utvalgte verdsatte økosystemkomponenter (VØK) i ERA Acute-analyser, samt å utvikle en metodikk for å beregne miljørisiko på en forenklet måte for selve iskanten (Marginal iskantsone) som et selvstendig VØK-habitat av økologisk betydning.
  Industripartnere i prosjektet er Equinor, Lundin (nå AkerBP), OMW, WintershallDea og Offshore Norge.
• Utviklingsprosjekt for sjøfugl
  Målsetning om et forbedret uttrykk av konsekvenser av akutt oljeforurensning på arter og bestander av sjøfugl i nedgang. Arbeidet skjer i dialog med NINA.

Tobis eller havsil er regnet som en nøkkelart i økosystemet i Nordsjøen. Det har vært behov for ytterligere kunnskap om tobis for å forbedre vurdering av miljørisiko ved ulike typer utslipp. KnowSandeel er et samarbeid mellom petroleumsindustrien og Havforskningsinstituttet, ment til å forbedre kunnskap knyttet til tobisen sin sårbarhet for menneskelige aktiviteter.

SYMBIOSES er et forskningsprosjekt som har gått over en periode på mer enn 10 år, med de første fasene finansiert av forskningsrådet og operatører på norsk sokkel. Prosjektdeltagere inkluderer Havforskningsinstituttet, SINTEF, Universitet i Oslo og flere forskningsinstitusjoner nasjonal og internasjonalt. Prosjektet ledes av Akvaplan-niva.

Prosjektet Fase III er finansiert av en gruppe operatører og ble avsluttet i 2022. Denne fasen modellerte effekt av akutt forurensning (olje) på seks ulike fiskearter med ulik livssyklus og bestandsvariasjoner. Modellering ble gjennomført for en rekke ulike år utslippslokasjoner, og med forskjellige grenseverdier for dødelighet. Resultatene er presentert for miljøer som arbeider med forvaltningsplanarbeidet og rapporten er tilgjengelig på Symbioses.no.

Petroleumsbransjen har stort fokus på å minimere utslipp til luft av metan. For å oppdage metanutslipp fra produksjon og transport av olje og gass, så finnes det en rekke ulike tekniske løsninger og instrumenter. Det er derimot begrenset med tekniske løsninger for å oppdage metanlekkasjer under vann. Carbon Limits har på vegne av Offshore Norge gjennomført studien "Overview of subsea methane emissions detection and quantification technologies" for å belyse dette.