7. Avfall
Petroleumsindustrien er blant de største avfallsprodusentene i Norge. Industrien legger stor vekt på forsvarlig håndtering av avfallet. Operatørenes hovedmål er å generere minst mulig avfall samt å etablere systemer slik at mest mulig avfall gjenvinnes.
Offshore Norge har utarbeidet retningslinje 093 for avfallsstyring i offshorevirksomheten. Retningslinjene benyttes ved deklarering og videre håndtering av avfallet. Alt avfall blir sendt til land i henhold til industriens retningslinjer.
7.1 Ikke farlig avfall
Generelt blir avfall inndelt i farlig og ikke-farlig avfall i henhold til gjeldende regelverk, og skal deklareres etter nasjonale forskrifter og internasjonale retningslinjer.
Det ble i 2022 produsert 20 090 tonn ikke farlig avfall, en nedgang fra 2021 da volumet var 21 858 tonn. Figur 31 viser fordelingen av ikke-farlig avfall i ulike kategorier.
Figur 31: Fordeling av ikke-farlig avfall i ulike kategorier fra offshorevirksomheten (tonn)
7.2 Farlig avfall
I samarbeid med Miljødirektoratet innførte Offshore Norge nye avfallskoder 2014 for farlig avfall fra næringen. Formålet med endringen var å sikre god håndtering av avfallsstrømmene med riktig deklarering av avfallet.
Denne endringen medfører imidlertid at det er vanskelig å sammenligne de enkelte avfallstypene med tidligere statistikk. Flere avfallstyper er nå blitt splittet i flere undertyper, mens andre kategorier er slått sammen.
Figur 32 viser at det ble i 2022 levert 275 738 tonn farlig avfall til behandling på land, mot 309 876 tonn i 2021. Hele 223 153 tonn er borerelatert avfall som blir behandlet på land. Tankvask og oljeholdig avfall utgjør henholdsvis 10 558 og 11 054 tonn.
Den markerte økningen i mengde oljeholdig avfall fra 2009 og noen år fremover skyldes at mye av dette tidligere var blitt reinjisert. I perioden fram til 2009 ble det oppdaget problemer med lekkasjer fra injeksjonsbrønner på flere felt og injeksjonen ble stoppet i 2009-2010. Det oljeholdige avfallet ble i stedet sendt til land for behandling. Kakshåndteringen på disse installasjonene var innrettet for å slurrifisere for lettere å kunne injisere kaksen. Slurrifisering innebærer at kaks knuses og tilsettes vann. Det er ikke unormalt at kaksvolumet øker med en faktor på mellom 4 til 10 ved slurrifisering. Denne praksis fortsatte, og kaks ble sendt til land som slurry, som gjorde at mengden av boreavfall fra enkelte felt økte markant.
Injeksjon gir betydelige miljøgevinster og kan være kostnadseffektivt sammenlignet med sluttbehandling på land. Boring av nye injeksjonsbrønner har ført til at andelen injisert oljeholdig avfall igjen øker noe (se kapittel 4.1). På de installasjoner og felt der injeksjon ikke vil bli gjenopptatt, arbeides det med å redusere slurrifiseringen for å redusere avfallsmengdene.
Figur 32: Menge farlig avfall sendt til land fra offshorevirksomheten
7.3 Lavradioaktivt avfall
I bergartene under havbunnen finnes varierende mengder radium og andre radioaktive isotoper. Når olje og gass produseres, følger disse naturlig forekommende radioaktive stoffene med både oljen og gassen, men mest med vannet. Stoffene er ofte betegnet som lavradioaktiv avleiring (LRA).
Slam som renses ut i separatorer som skiller olje og vann, kan på enkelte felt ha målbar radioaktivitet i varierende grad. Konsentrasjonen av disse stoffene måles ved analyser av vann og slam utført av akkrediterte laboratorier. Avfallet inndeles og deklareres i tre kategorier; uten forhøyet konsentrasjoner, radioaktivitet under 10 Bq/g og høyere enn 10 Bq/g. Begge radioaktive kategorier behandles etter regelverk fastsatt av Statens strålevern. Avfallet med høyest aktivitet sendes til eget deponi i Gulen.
Figur 33 viser mengder (tonn) avfall levert til endelig disponering i de to kategoriene. Avfall med aktivitet under 10 Bq/kg varierer en del på grunn av vekslende mottakskapasitet.
Totalt ble det sendt i land 394 tonn lavradioaktivt avfall i 2021, en betydelig nedgang fra 2021 da mengden var 1633 tonn.
Figur 33: Mengde avfall med naturlig forekommende radioaktivt materiale