6. Klimagassutslipp og andre utslipp til luft
Utslipp til luft fra olje- og gassvirksomheten består i all hovedsak av avgasser som inneholder CO2, NOx, SOx, CH4 og nmVOC fra ulike typer forbrenningsutstyr. Utslipp til luft blir i de fleste tilfeller beregnet ut fra mengden av brenngass og diesel som er brukt på innretningene. Utslippsfaktorene bygger på målinger fra leverandører, standardfaktorer som er utarbeidet av bransjen selv eller feltspesifikke målinger og utregninger.
Å redusere utslipp til luft til et minimum har vært et sentralt mål for industrien og for myndighetene siden denne næringen startet i Norge for over 50 år siden. Det er både miljømessige og økonomiske grunner til at dette er viktig. I tillegg har det vært et bærende element i norsk petroleumsforvaltning helt siden "de 10 oljebud" ble etablert i 1971. Flere av disse gassene er definert som klimagasser, og arbeidet for å redusere disse mest mulig av hensyn til klimaet dominerer nå helt diskusjonen rundt utslipp til luft.
6.1.1. Klimastrategi for norsk sokkel
Olje- og gassindustrien i Norge lanserte i januar 2020 ambisiøse klimamål om å redusere utslippene til nær null i 2050 sammen med KonKraft-partnerne. Klimamålet for 2030 er å redusere utslippene av klimagasser med 40 prosent sammenlignet med 2005. KonKraft legger i den videre oppfølgingen mot måloppnåelse i 2030 til grunn Stortingets mål om 50 prosent absolutt utslippsreduksjon som ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med vedtaket om å gjøre midlertidige endringer i petroleumsskatteloven.
KonKrafts klimastrategi omfatter også ambisiøse målsetninger for oppbygging av nye verdikjeder for lav- og nullutslippsteknologier som havvind, hydrogen og CO2-fangst og -lagring på norsk sokkel. I tillegg skal norsk olje- og gassnæring sammen med rederier og riggeiere være en pådriver for at fartøyskategorier innenfor offshore maritim aktivitet bidrar aktivt til regjeringens mål om 50 prosent utslippsreduksjon innen 2030 for innenlands sjøtransport og fiske. KonKraft utarbeider årlige statusrapporter som måler progresjon mot klimamålene. Årets statusrapport er klar i løpet av juni 2023.
Hovedkildene til utslipp til luft fra olje- og gassvirksomheten er:
- Forbrenning av naturgass i turbiner, motorer og kjeler
- Forbrenning av diesel i turbiner, motorer og kjeler
- Fakling
- Forbrenning av olje og gass i forbindelse med brønntesting og brønnvedlikehold
Andre kilder til utslipp til luft er:
- Gassventilering, mindre lekkasjer og diffuse utslipp
- Avdamping fra lagring og lasting av råolje offshore
Kraftproduksjon med bruk av naturgass og diesel som brensel er hovedkilden til utslippene av CO2 og NOx. Disse utslippene er hovedsakelig avhengig av energiforbruket på innretningene og av hvor effektiv kraftproduksjonen er. Den nest største kilden er direkte avbrenning av gass, såkalt fakling. Fakling foregår bare i begrenset omfang i på norsk sokkel slik det er bestemt i petroleumsloven, men er tillatt av sikkerhetsmessige årsaker i drift og i forbindelse med visse operasjonelle problemer.
Halvparten av metanutslippene (CH4) på olje- og gassinstallasjonene offshore er direkte utslipp fra produksjonsprosessene, som f.eks. fra kompressorer og håndtering av produsertvann. For flyktige organiske forbindelser unntatt metan (nmVOC) er de viktigste kildene offshore lasting og lagring av råolje. Utslipp av nmVOC skjer f.eks. når gassholdig luft fortrenges av råolje ved lasting av tankbåtene.
Utslippene av SOx er hovedsakelig forårsaket av forbrenning av svovelholdige naturdass og diesel. Ettersom norsk naturgass inneholder lite svovel, er bruk av diesel den største kilden til utslipp av SOx. For å minimere utslippene av SOx brukes det diesel med lavt svovelinnhold.
Figur 19 viser utslipp til luft på norsk sokkel sammenlignet med internasjonalt gjennomsnitt per fat produsert oljeekvivalent. Alle tall er fra 2021 fordi internasjonale tall for 2022 ikke er tilgjengelige per juni 2023.
Figur 19: Utslipp til luft på norsk sokkel sammenlignet med internasjonalt gjennomsnitt
6.2 Utslipp av klimagasser
Global oppvarming er en av vår tids aller største utfordringer og omfattende reduksjoner av menneskeskapte klimagassutslipp er helt nødvendig. Gjennom Parisavtalen har landene forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser slik at økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen begrenses til godt under 2°C sammenlignet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5°C.
Norge har som en del av Parisavtalen forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Dette skal nås i samarbeid med EU, og Norge har inngått avtaler med EU om hvordan dette skal løses for både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. For kvotepliktig sektor, som petroleumsnæringen er en del av, er det viktigste virkemiddelet EUs kvotehandelssystem (EU ETS).
I Hurdalsplattformen skjerpet regjeringen Norges klimamål til at de norske klimagassutslippene skal kuttes med 55 prosent innen 2030, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor. Juni 2021 la Solberg-regjeringen fram stortingsmeldingen "Energi til arbeid" om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Stortinget har i forbindelse med behandlingen av de midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet bedt om at petroleumsnæringen reduserer utslippene av klimagasser på norsk sokkel med minst 50 prosent innen 2030.
For å stimulere til ytterligere reduksjon klimagassutslipp i petroleumssektoren vedtok Stortinget våren 2021 en Klimaplan som blant annet foreslo en økning i CO2-avgiften på kvotepliktige utslipp fra olje- og gassutvinningen i takt med økningen i avgiften på ikke-kvotepliktige utslipp, slik at den samlede karbonprisen (CO2-avgift + kvotepris) i 2030 er om lag 2000 kroner per tonn CO2 (målt i faste 2020-kroner). Klimaplanen slår videre fast at den totale karbonprisen ikke skal overstige 2000 kroner i perioden 2021–2030, med mindre kvoteprisen alene blir høyere.
EU har gjennom The European Green Deal forpliktet seg til minimum 55 prosent utslippskutt innen 2030 samt å være klimanøytral innen 2050. Gjennom EUs Green Deal og "Fit-for-55"-pakke skal lover og reguleringer endres slik at klimamålene kan nås. I tillegg lanserte EU i mars 2022 gjennom REPowerEU en rekke tiltak for å gjøre seg uavhengig av russisk gass som en følge av krigen i Ukraina. Tiltakene skal redusere importen av gass fra Russland uten at det går ut over klimamålene.
Klimagassutslipp fra petroleumsvirksomheten
Figur 20 viser at totalt utslipp av klimagasser fra norsk sokkel og landanlegg under petroleumsskatteloven i 2022 var 11,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samme nivå som i 2021. Utslippene holder seg stabile til tross for at Melkøya startet opp igjen i løpet av 2022, og har bidratt med nærmere 700 000 tonn CO2-utslipp. Mange felt har redusert sine utslipp knyttet til energiproduksjon og fakling i 2022, men utslippene på grunn av fakling fra eksisterende felt på sokkelen hadde en liten økning i 2022 på grunn av oppstart Melkøya. Metanutslippene gikk også noe ned fra 2021 til 2022.
I Norge er alle olje- og gasselskapene pålagt å rapportere utslipp i henhold til strenge og detaljerte myndighetskrav. I mange andre petroleumsproduserende land er ikke dette tilfelle.
Dataene i Figur 21 er hentet fra den årlige rapporten fra den internasjonale organisasjonen for olje og gassprodusenter, IOGP. Internasjonale tall for 2022 ikke er tilgjengelige per juni 2023. Denne rapporten presenterer tallene på regionalt og ikke nasjonalt nivå. Andre studier blant annet fra Rystad Energy bekrefter dette bildet.
Figur 20: Utslipp av CO2 ekvivalenter på norsk sokkel
Figur 21: Klimagassutslipp per produsert enhet i ulike petroleumsprovinser 2003-2021 (Kilde: IOGP)
Utslipp av CO2
I 2022 var direkte CO2-utslipp fra virksomheten på norsk sokkel samt landanleggene under petroleumsskatteloven 11,2 millioner tonn, samme nivå som i 2021 (se Figur 22).
Figur 22: Historisk utvikling av direkte CO2-utslipp (millioner tonn og fordeling på kilde)
Figur 23: Mengde gass gått til fakling per produsert tonn o.e. på norsk sokkel,
sammenlignet med internasjonalt gjennomsnitt
Figur 23 viser historisk utvikling for mengde faklet gass per produsert enhet oljeekvivalent i Norge og internasjonalt gjennomsnitt (IOGP) i perioden 2006-2021. Internasjonale tall for 2022 ikke er tilgjengelige per juni 2023. Utslipp fra fakling er en vesentlig årsak til at norsk produksjon har langt mindre CO2-utslipp enn øvrige land. I 2021 var mengde fakkelgass 10 ganger høyere globalt sammenlignet med Norge. Fra Figur 23 kan det se ut til at det ikke har skjedd endringer i Norge i den aktuelle perioden 2006-2022, men nedgangen i faklet mengde i Norge var 58 prosent. I samme periode ble den rapporterte mengden faklet gass globalt redusert med 60 prosent.
Figur 24 viser historisk utvikling av direkte CO2 utslipp fra de tre største kildene, hvor fakling har vært vært den minste kilden av de tre siden 2019.
Samlet norske utslipp av klimagasser i 2022 var ifølge SSB 48,9 millioner tonn CO2e, hvorav petroleumsindustriens andel utgjorde ca. en fjerdedel.
Figur 24: Historisk utvikling av direkte CO2-utslipp (tonn) fra de tre største kildene
Figur 25: Spesifikt utslipp CO2
Norsk petroleumsproduksjon har i mange år vært verdensledende i lave klimagassutslipp. Gjennomsnittlig utslipp av klimagasser per produsert enhet er under halvparten av det globale gjennomsnittet. Sektoren er underlagt en rekke virkemidler som CO2-avgift, EU ETS, NOx avgift/fond, faklingsbegrensninger i produksjonstillatelsene, utslippstillatelser med krav om energiledelse, og krav om bruk av best tilgjengelig teknologi. I tillegg er det krav om vurdering av kraft fra land i forbindelse med nye utbygginger. Sammen med en robust ressurs- og utvinningspolitikk har disse regulatoriske virkemidlene utløst og vil fortsette å utløse tiltak som representerer utslippsreduksjoner på norsk sokkel.
Forlenget og økt utvinning på eksisterende felt vil normalt øke energibruken per produsert enhet. Det er derfor en betydelig prestasjon at norsk sokkel har klart å opprettholde lave utslipp per produsert enhet samtidig som utvinningsgraden har økt betydelig.
Resultatet er en norsk offshorenæring i internasjonal toppklasse med hensyn til lave CO2e-utslipp per produsert enhet, som vist i Figur 24. Samtidig ser vi at enkelte andre land etter hvert kan vise til klare utslippsforbedringer ved at de iverksetter driftsmønstre lik de vi har på norsk sokkel, for eksempel ved redusert fakling. Dette er svært positivt. Redusert fakling er et tiltak som både reduserer CO2-utslippene og øker energitilgangen for markedet siden gassen blir utnyttet fremfor å bli brent i fakkel.
Figur 25 viser historisk utvikling for utslipp av CO2 per levert volum hydrokarboner. I 2022 var spesifikt utslipp av CO2 på 7,6 kg/fat oljeekvivalenter produsert. Dette er samme nivå som i 2021.
Kortlevde klimadrivere
Kortlevde klimadrivere består av partikler og gasser med kort levetid i atmosfæren kjennetegnes ved at de har negativ effekt på klima og helse. Dersom man klarer å redusere disse utslippene vil man derfor oppnå både klima- og helsegevinster. I petroleumsindustrien offshore er metan (CH4) og nmVOC utslipp fra kaldventilering og diffuse utslipp de viktigste utslippskildene. På grunn av økt fokus på disse utslippene har det vært behov for å oppdatere og innhente ytterligere kunnskap om de ulike kildene til direkte utslipp av metan og nmVOC.
Utslipp av kortlevde klimadrivere fra produksjonen på norsk sokkel er allerede lave i internasjonal sammenheng. Resultatene fra et samarbeidsprosjekt med Miljødirektoratet viste at utslippsfaktorene som hittil har blitt benyttet på norsk sokkel har vært konservative og de faktiske utslippene er derfor lavere enn tidligere antatt.
Utslipp av metan
De viktigste kildene til utslipp av metan fra olje- og gassvirksomheten offshore er 1) planlagte eller uplanlagte utslipp til direkte luft, 2) uforbrent forbrenning i fakkel og turbiner og 3) utslipp ved lagring og lasting av råolje. Årlige utslipp av metan rapporteres i henhold til metoder og utslippsfaktorer fastsatt av Miljødirektoratets og industriens i fellesskap. Petroleumsnæringen arbeider kontinuerlig med forbedring av metodikk og utslippsfaktorer for metan og nmVOC. Bruk av utstyr for direkte måling av metanutslipp er viktig i arbeidet med å forbedre kvaliteten på rapporteringsmetodikkene. For å avdekke lekkasjer fra prosessutstyr gjennomføres i egne lekkasjedeteksjonsprogram (Leak Detection and Repair, LDAR) hvor det bl.a. benyttes håndholdte infrarøde kameraer. Bruk av kameraer (Optical Gas Imaging) muliggjør rask igangsetting av tiltak for reduksjon/eliminering av utslippene forbundet med mindre lekkasjer.
Figur 26 viser utslipp av metan (CH4) fra virksomheten på norsk sokkel i 2022 fordelt på kilde. Samlet metanutslipp i 2022 var 13 152 tonn, sammenlignet med 14 682 tonn i 2021. Dette er en nedgang på tross av økt gassproduksjon. Sammenlignet med 2014 er det en nedgang på over 50 prosent. Den betydelige nedgangen fra 2014/2015 til 2016 skyldes hovedsakelig en langt mer detaljert oppfølging av de enkelte utslippskilder og revisjonen av utslippsfaktorene.
Metanutslipp forbundet med gasseksport til Europa
Naturgassen som produseres på norsk sokkel eksporteres i hovedsak til Europa der den benyttes i husholdninger, industri og gasskraftverk. Naturgass består hovedsakelig av metan som er en svært potent klimagass.
Siden CO2-utslippene fra gasskraftverk utgjør omtrent halvparten av utslipp fra kullkraftverk per produsert strømenhet vil en overgang fra kullbasert til gassbasert elektrisitetsproduksjon være et godt klimatiltak. Dette forutsetter at metanutslipp fra produksjon og gassrørsystemet og ut til forbruker ikke er så høyt at det utligner denne fordelen. Metanintensiteten på norsk sokkel var i 2022 0,02 prosent (utslipp pr enhet gass solgt), som er ca. 1/10 av globalt snitt for oppstrøms olje- og gassproduksjon. Dette viser at norsk naturgass har en klar klimafordel sammenlignet med bruk av kull.
Årsakene til den lave metanintensiteten for norsk naturgass er bl.a. undersjøiske gassrør, forbud mot rutinefakling, høyt avgiftsnivå, i tillegg til høyt fokus på å minimere gasslekkasjer av klima- og sikkerhetshensyn.
Figur 26: Historisk utvikling for samlet utslipp av CH4 (tonn) og fordeling på kilde
Figur 27: Historisk utvikling for samlet utslipp av nmVOC (tonn) og fordeling på kilde
6.3 Utslipp av nmVOC
I 2022 var totalutslippene av nmVOC fra norsk sokkel 26 543 tonn. Dette er en nedgang sammenlignet med 2021 da utslippene var 28 233 tonn, som vist i Figur 27.
Siden 2001 er samlede utslipp av nmVOC blitt redusert med nesten 90 prosent. En betydelig utslippsreduksjon er oppnådd som følge av investeringer i nye anlegg for fjerning og gjenvinning av oljedamp på lagerskip og skytteltankere. De siste årene har også samarbeidsprosjektet på metan og nmVOC med Miljødirektoratet bidratt til reduserte utslipp.
6.4 Utslipp av NOx
Den viktigste kilden til utslipp av NOx på norsk sokkel er fra forbrenning av naturgass og diesel for energiproduksjon på installasjonene. I tillegg er dieseldrevne motorer på flyttbare rigger en viktig kilde. De flyttbare riggene benyttes både til leteboring og produksjonsboring.
Miljøavtalen om NOx regulerer næringsorganisasjonenes forpliktelser overfor myndighetene til å redusere sine samlete NOx-utslipp. Norge oppfylte sine NOx-forpliktelser i Gøteborgprotokollen i god tid før 2020. Innsatsen for å redusere NOx-utslipp gjennom NOx-fondet har vært avgjørende for å oppfylle denne forpliktelsen. Næringslivets NOx-fond gir støtte til virksomheter som gjennomfører tiltak for å redusere sine NOx-utslipp. Støtten fra NOx-fondet blir utbetalt når tiltaket er gjennomført og dokumentert.
NOx-utslippene har blitt vesentlig redusert gjennom utløste tiltak fra NOx fondet. NOx-avtalen for perioden 2018 - 2025 ble godkjent av ESA i 2018, og er nå forlenget til 2027.
I 2022 var totalt utslipp av NOx fra petroleumsvirksomheten 37 311 tonn. Dette er en nedgang fra 2021, da utslippet var 39 872 tonn. Nedgangen skyldes generell nedgang i forbrenning.
Figur 28 viser utslipp av NOx fra virksomheten på norsk sokkel og fordeling på kilder i 2022, mens Figur 29 viser spesifikt utslipp av NOx.
Figur 28: Historisk utvikling for samlet utslipp av NOX (tonn) og fordeling på kilde
Figur 29: Spesifikt utslipp av NOx
6.5 Utslipp av SOx
Figur 30 viser utslipp av SOx fra virksomheten på norsk sokkel og fordeling av utslippene i 2022 basert på kilde. I 2022 var samlet SOx-utslipp 513 tonn, en reduksjon fra 522 tonn i 2021.
Figur 30: Historiske utslipp av SOx fra sokkelen, med fordeling på kilde