Offshore Norge – Klima og miljørapport 2024

Sjøfuglbestandene i Norge har gjennom mange år vist nedadgående trender, og 34 av 54 arter er på den norske rødlista og 24 av disse regnes som truet. De norske sjøfuglbestandene utgjør hele 20–25 prosent av all sjøfugl som hekker i Europa, og Norge har derfor et betydelig nasjonalt og internasjonalt forvaltningsansvar.

SEAPOP (avledet av den engelske termen for sjøfuglbestander – seabird populations) ble startet i 2005 og er et helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler. Programmet fremskaffer og vedlikeholder grunnleggende kunnskap om sjøfugl som bidrar til en bedre forvaltning av disse marine miljøene.

Arbeidet i SEAPOP organiseres og utføres av personell fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk Polarinstitutt (NP). Programmet er så langt finansiert av fagetatene, Klima- og miljødepartementet (KLD), Olje- og energidepartementet (OED) og Offshore Norge.

SEAPOP gjennomfører detaljert kartlegging av utbredelsen av hekkende, rastende og overvintrede sjøfugl langs hele den norske kystlinjen og på Svalbard, og det er etablert en rekke nøkkellokaliteter som overvåkes.

SEATRACK er et prosjekt under SEAPOP som ble startet i 2014. Hensikten med prosjektet er å øke kunnskap om utbredelse av sjøfugl i Nord-Øst Atlanteren utenom hekkesesongen. Mange arter migrerer langt av gårde i vintersesongen og bruker store områder for næringssøk.

I prosjektet benyttes lysloggere eller GPS som festes på fuglene når de er i hekkekolonien om sommeren. Når de vender tilbake til hekkekolonien etterfølgende år samles loggerne inn, og data analyseres. Prosjektet er et stort samarbeidsprosjekt med flere land.

Prosjektet er nå inne i sin tredje fase. De to foregående fasene har vært finansiert av deltakende forskningsinstitusjoner, klima- og miljødepartementet, Kystverket og industrien (Offshore Norge og 6-8 operatører). I fase 3 bidrar også havvindaktører med industrifinansiering, og det er i alt 17 industripartnere (inkludert Offshore Norge).

Resultatene fra programmene brukes aktivt inn i næringens arbeid med for eksempel konsekvensutredninger og miljørisikoanalyser.

I 2023 har Offshore Norge sammen med Equinor også bidratt med midler for å bygge et krykkjehotell på Røst, samt oppfølgende forskning på effekter av et slikt tiltak. Krykkjene hekker blant annet på tak på Røst, og nødvendig vedlikehold gjorde at man måtte flytte reirene til ny lokasjon. «Hotellet» er bygd slik at krykkjene kan overvåkes på en langt bedre måte enn tidligere, og dette vil kunne bidra med økt kunnskap om slike tiltak kan ha positive effekter.

Risikoanalyser er et viktig steg i selskapenes sikkerhetsarbeid, og miljørisikoanalysene bidrar til å identifisere hvilke aktiviteter, tid på året og hvilke miljøkomponenter som bidrar til høyest risiko for en letebrønn eller et produserende felt. Resultatene gir grunnlag for vurdering av mest effektive tiltak for å forebygge mulige konsekvenser. Dette kan være både forebyggende tiltak som forhindrer akutte utslipp og konsekvensreduserende tiltak som oljevernberedskap.

ERA Akutt er den anbefalte metoden for miljørisikoanalyser for aktiviteter på norsk sokkel, og den kan også benyttes internasjonalt og håndterer ulike detaljeringsnivå basert på tilgjengelige data. Analysene er trinnvis oppbygd, og det er utarbeidet veiledninger for beste praksis slik at analysene benytter beste tilgjengelige inngangsdata og utføres på en sammenlignbar måte.

Det er utarbeidet en egen programvare for ERA Akutt som forvaltes på vegne av operatørene av Offshore Norge.

Det pågår en kontinuerlig forbedring av modell og datagrunnlag, og følgende initiativer kan nevnes:

• Årlig kvalitetssikring av modeller og verktøy som anvendes i industriens analyser av miljørisiko og behov for beredskap mot akutt forurensning. Arbeidet gjennomføres av sentrale utførende institusjoner, og omfatter også oppdatering av meteorologiske og oseanografiske driverdata. I 2023 har arbeidet også omfattet verifikasjon av de beregninger som gjennomføres for strandsone, beregninger som ligger til grunn både for analyse av miljørisiko og som grunnlag for planlegging av beredskap i kyst- og strandsone. Resultatene av dette arbeidet er tatt inn i neste versjon av oljedriftsmodellen, tilgjengelig i Q1 2024.
• ERA Akutt Marginal Iskantsone/dynamiske data
  Dette er et prosjekt støttet av Forskningsrådet som startet i 2018 og som ble avsluttet i 2023. Prosjektet bestod av to deler; å legge til rette for å benytte høyoppløselige data for utvalgte verdsatte økosystemkomponenter (VØK) i ERA Acute-analyser, samt å utvikle en metodikk for å beregne miljørisiko på en forenklet måte for selve iskanten (Marginal iskantsone) som et selvstendig VØK-habitat av økologisk betydning. Industripartnere i prosjektet er Equinor, Lundin (nå AkerBP), OMW, WintershallDea og Offshore Norge.
• Utviklingsprosjekt for sjøfugl
  Målsetning om en forbedret beregning av konsekvensene av akutt oljeforurensning på arter og bestander av sjøfugl i nedgang. Arbeidet skjer i dialog med NINA.
• Forbedrede toksisitetskurver for tidlige livsstadier av fiskeressurser og datasett over gyteområder

Prosjektet omfatter revisjon av tapsberegningen for egg og larver ved bruk av ny kunnskap om følsomme arter og metoder, samt diskusjon og revisjon av inndelingen i gytebestander. Prosjektet gjennomføres i dialog med Havforskningsinstituttet.

Nullutslippsarbeidet på sokkelen er forankret i en risikobasert tilnærming, kjent under betegnelsen RBA – Risk Based Approach fra OSPAR. Risikovurderinger blir brukt for å kunne sette inn tiltak der det er mest miljøeffektivt og samtidig gir en fornuftig balanse mellom kost og nytte. Nullutslippsarbeidet har medført en betydelig reduksjon av olje og kjemikalier sluppet ut til havet. Mengde olje til sjø er redusert ved reinjeksjon på mange felt og det er investert betydelige beløp i rensing av vann før utslipp. For kjemikalier er de mest miljøfarlige tilsatte kjemikaliene redusert med over 99 prosent, et resultat som ble oppnådd allerede før 2010. Operatørene fortsetter likevel med arbeidet med vurdering av og utfasing av miljøfarlige kjemikalier. Utslippene av kjemikalier i fargekategoriene røde og svarte utgjør vanligvis mindre enn 1 prosent av utslippene.

Den potensielle miljørisikoen knyttet til utslipp av produsert vann vurderes for det enkelte felt gjennom analyser og modellberegninger og uttrykkes som EIF (Environmental Impact Factor). Olje i produsert vann utgjør en svært liten andel av risikobildet forbundet med utslippet, mens tilsatte kjemikalier kan gi større bidrag. EIF faktoren er knyttet til et spesifikt utslipp og formålet er å vurdere hvilke komponenter i produsert vann som bidrar til risiko og derved gi grunnlag for substitusjon av kjemikalier som inneholder disse komponentene. Enkelte tilsatte kjemikalier og naturlige komponenter fra berggrunnen som slippes ut sammen med produsert vann, har potensiale til skadelige effekter på vannlevende organismer. Dette underbygges av forskning og EIF-beregningene. I hovedsak gjelder dette ved konsentrasjoner nær utslippspunktet, som varierer med avstand fra hundre meter opp til tusen meter. Tilsatte kjemikalier som bidrar til miljørisiko, er gjenstand for jevnlige vurderinger og substitusjon. Offshore Norges retningslinje 084 for modellering og beregning av EIF ble oppdatert og publisert høsten 2022. Resultatene fra vannsøyleovervåkingen på sokkelen i 2021 indikerer at det ikke kan påvises betydelige akutte biologiske virkninger fra utslippene utover nærområdet. I tillegg er det gjort forskning og modellering av utslipp av produsert vann som så langt ikke har funnet effekter av betydning. Forskningen videreføres i 2022. Betydelige investeringer i renseteknologi og injeksjon er gjort for å redusere utslipp av olje fra produsert vann. De fleste feltene har utslipp langt under utslippskravet på 30 mg/l, mens noen få felt har, av ulike årsaker, problemer med stabil drift av injeksjonsanlegg og renseprosesser og har derfor et noe høyere nivå, spesielt ved innfasing av nye brønnstrømmer. IOGP publiserte en veileder for RBA høsten 2020. Den beskriver tilnærmingen til RBA og anbefalt gjennomføring av prinsippene i RBA, hvor resultatene avgjør om risikoen er akseptabel eller om ytterligere tiltak bør gjennomføres. Miljødirektoratet ga Ekspertgruppen i oppdrag å gi en oversikt over hvorvidt det kan forventes effekter eller høyere miljørisiko for utslipp av produsert vannutslipp i Barentshavet og arktiske forhold enn på kontinentalsokkelen for øvrig i Norskehavet og Nordsjøen. Ekspertgruppen konkluderte sent i 2019 med at basert på den informasjonen som ble samlet inn, er det ikke grunn til å tro at det er et systematisk mønster som sier at organismer og økosystemer i Barentshavet er signifikant mer sensitive for kjemiske forurensninger og økotoksikologiske effekter enn ellers på sokkelen. Dette er i samsvar med funn som ble gjort i PROOFNY-arbeidet under Havet og kysten-programmet fra 2005 til 2015 og i miljøovervåkingen.

Tobis eller havsil er regnet som en nøkkelart i økosystemet i Nordsjøen. Det er behov for ytterligere kunnskap om tobis for å forbedre vurdering av miljørisiko ved ulike typer utslipp. KnowSandeel er et samarbeid mellom petroleumsindustrien og Havforskningsinstituttet, ment til å forbedre kunnskap knyttet til tobisen sin sårbarhet for menneskelige aktiviteter. Prosjektet ble avsluttet i 2023, og det er etablert robuste metoder for å produsere egg og tobislarver fra villfanget gyteklar tobis. Dette har gjort det mulig å kartlegge og dokumentere egg og larveutviklingen hos tobis, og det er dermed mulig å undersøke sårbarheten av oljeeksponering for de ulike livsstadier. I tillegg kan man studere naturlig adferd til tobislarvene, og hvor sensitiv adferden er for miljøendringer. I KnowSandeel 1.0 har man eksponert tobisegg for olje, og på tross av at oljedråper har festet til den klebrige overflaten på tobiseggene, så påvirkes den naturlige larveutviklingen i mindre grad av dette enn hos andre fiskearter. Petroleumsindustrien og Havforskningsinstituttet har videreført arbeidet med å øke kunnskapen om tobis i KnowSandeel 2.0. Hovedmålet er å integrere kunnskap om tobislarvens sårbarhet for oljeeksponering og tobislarvedrift, for implementering i risikovurderingsmodeller som Symbioses. Dette vil kunne gi mer presis informasjon om hvor og når særlig aktsomhet må utvises i forbindelse med aktivitet i tobisområder.

Metan er hovedbestanddelen i naturgass og er en kraftig klimagass. Metan har en levetid på ca. 12 år i atmosfæren, og er derfor en såkalt kortlevd klimadriver. I et 20-års perspektiv er klimaeffekten av metan ca. 80 ganger så stor som klimaeffekten av CO2. Petroleumsbransjen har stort fokus på å minimere utslipp av naturgass – både av sikkerhetshensyn og av hensyn til klimaeffekten ved utslipp av metan til atmosfæren.

For å oppdage metanutslipp fra produksjon og transport av olje og gass, så finnes det en rekke ulike tekniske løsninger og instrumenter. På oppdrag fra Offshore Norge har Carbon Limits utarbeidet rapporten “Overview of methane detection and quantification technologies for offshore applications”. Rapporten viser at satellitter er best egnet til å oppdage store utslippskilder over land. For å oppdage og kvantifisere utslipp fra enkeltkilder, så må man bruke håndholdte instrumenter hvor man kan komme helt inntil kilden. For å oppdage og kvantifisere lekkasjer av metan under vann er det begrenset med tekniske løsninger. Carbon Limits har på vegne av Offshore Norge gjennomført studien "Overview of subsea methane emissions detection and quantification technologies" for å belyse dette.

Metanutslippene på norsk sokkel var i 2023 totalt 11 579 tonn i 2023. Dette tilsvarer en utslippsintensitet på 0,02%. Dette er svært lavt sammenlignet med olje- og gassproduksjon i andre land. Dette kommer klart fram i IEAs oversikt.