Offshore Norge – Klima og miljørapport 2024

Offshore Norge

Offshore Norge gir hvert år ut en egen miljørapport med detaljert oversikt over alle utslipp fra petroleumsindustrien foregående år. Formålet med rapporten er blant annet å formidle data for alle utslipp til miljøet fra våre aktiviteter og informere om industriens arbeid og resultater på klima- og miljøområdet.

Norsk petroleumsindustri har en klar ambisjon: Vi skal være verdensledende innen miljø. Da må vi stadig forbedre oss. Detaljert rapportering av utslipp er helt nødvendig for å kunne måle utviklingen og graden av måloppnåelse.

Angitt i 100 kg for CO₂ per fat produsert o.e angitt i 100 kg for de øvrige

En rekke kilder rapporterer utslippstall til luft fra norsk olje- og gassproduksjon. Imidlertid kan både de rapporterte tallene og utviklingstrenden fra år til år vise betydelige forskjeller mellom de ulike kildene. Det er flere årsaker til dette, men den klart viktigste er ulik definisjon av hvilke aktiviteter som inngår i norsk olje- og gassnæring.

Miljørapporten fra Offshore Norge publiseres årlig i begynnelsen av juni og inneholder totale utslippstall fra næringen. Avgrensningen av hvilke utslipp som inngår, følger Petroleumsskatteloven definisjoner. Dette er alle lete- og produksjonsaktiviteter på sokkelen inkludert utslipp knyttet til rørtransport av olje og gass selv om disse siste kan skje fra landanlegg som Kårstø og Kollsnes. Alle aktiviteter på Melkøya er også inkludert. Data hentes fra databasen Collabor8 Footprint som er utviklet for å forenkle rapportering av utslippstall og oversendelse av årlige utslippsrapporter fra operatørene til myndighetene. 

Statistisk Sentralbyrå (SSB) publiserer foreløpige totaltall for hele næringen i mai, og deretter utslipp fordelt på ulike kilder innen olje- og gassutvinning i desember. Tallene rapporteres til FN under klimakonvensjonen og langtransportkonvensjonen. Utslippstallene avviker fra tall rapportert via Footprint til Miljødirektoratet ved å inkludere mer av de landbaserte aktivitetene. Blant annet omfattes gassanlegget på Kårstø. Utslippstallene fra SSB vil derfor normalt være større enn tilsvarende tall basert på Footprint, mens tall fra de fleste utslippskildene som regel vil være sammenlignbare. Utslippstallene fra SSB ligger også til grunn for nettsiden Miljøstatus.no.

Miljødirektoratet har en egen database (norskeutslipp.no) som er åpen for alle og inneholder utslippstall fra alle norske kilder inkludert olje- og gassproduksjonen. Generelt er dette samme utslippstall som man finner i Footprint. Imidlertid inkluderer hovedkategorien "Petroleumsvirksomhet til havs" ikke landanleggene og ikke leteaktiviteter. Totaltallene for næringen vil derfor være lavere enn de tilsvarende rapportert i Miljørapporten og SSB.  

I tillegg er det også utslippstall fra den kvotepliktige delen av aktivitetene på norsk sokkel og fra den avgiftspliktige delen av norsk olje- og gassproduksjon. Begge disse har forskjellig avgrensning innbyrdes og i forhold til de tre kildene beskrevet over, og både totaltallene og tall fra ulike kilder vil derfor avvike. 

Miljørapporten utarbeides på grunnlag av årsrapportene som operatørene leverer til Miljødirektoratet i tråd med regelverkskrav som er detaljert i 

Harmonized Offshore Chemical Notification Format

International Association of Oil and Gas Producers

Flyktige organiske forbindelser utenom metan 

Oljedirektoratet (nå Sokkeldirektoratet)

Oslo- og Paris konvensjonen er et folkerettslig forpliktende miljøsamarbeid om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhavet. 15 land med kystlinje eller med elver som renner ut i det nordøstlige Atlanterhavet er medlemmer.

Pose Little Or No Risk to the Marine Environment er en liste fra OSPAR over kjemiske forbindelser som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljøet ved utslipp.

Risk based approach, risikobasert tilnærming

. Dette gjelder både planlagte, myndighetsgodkjente driftsutslipp og utilsiktede utslipp. Gjennom felles rammer beskrevet i 

 sikres konsistent utslippsrapportering fra alle utvinningstillatelser. Utslippsdata fra hvert felt blir registrert i Collabor8 Footprint (heretter Footprint), en felles database for Offshore Norge, Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet samt Oljedirektoratet. De 

 som er oversendt Miljødirektoratet er gjort tilgjengelig for nedlasting på nettsidene til Offshore Norge.

 finnes også på nettsidene til Offshore Norge.

Utslipp fra petroleumsindustrien er her avgrenset i tråd med petroleumsskattelovens definisjon. Følgende utslipp er derfor ikke inkludert i rapporten: Utslipp fra bygge- og installasjonsfase, maritime støttetjenester, helikoptertrafikk og de deler av landanleggene som ikke kan knyttes til utvinning offshore. Nytt i årets rapport er at også CCS-aktivitet inkluderes i et eget kapittel. Dette er ikke definert som petroleumsaktivitet, men boreaktiviteten har store likehetstrekk og det er derfor enighet mellom Miljødirektoratet og operatørene om at boreaktivitetene fra CCS også rapporteres i Footprint. 

Ingen eller svært liten miljøeffekt. Utslipp tillatt uten spesielle vilkår.

Normalt akseptabel miljøeffekt. Utslippstillatelse nødvendig er nødvendig, men blir normalt sett godkjent.

Skal prioriteres for utskiftning med kjemikalier fra grønn eller gul kategori.

Utslipp ikke tillatt. Unntak gjøres ved spesielle tilfeller, eksempelvis dersom det er avgjørende for sikkerheten.

Utslippene varierer med aktiviteten på sokkelen. Rapporten inneholder derfor en kort beskrivelse av aktiviteten før faktadelen som oppsummerer utslipp fra den samlede aktiviteten. Avslutningsvis er det også gitt et sammendrag av prosjekter knyttet til havmiljø og klima.

Offshore Norge – Klima og miljørapport 2024

1. Innledning

Datagrunnlag og metode