Offshore Norge – Klima og miljørapport 2024

I 2023 ble det totalt produsert om lag 233 millioner Sm³ o.e., som vist i Figur 1. Dette er omtrent på samme nivå som i 2022. Av dette utgjorde olje om lag 104 millioner Sm³ o.e., gass 117 millioner Sm³ og NGL 12 millioner Sm³ o.e.

Figur 1: Historisk petroleumsproduksjon på norsk sokkel

Gassprisen i Europa har falt kraftig fra de historisk høye nivåene høsten 2022. Forholdvis lav gassetterspørsel gjennom forrige vinter kombinert med høy import av flytende naturgass (LNG) har bidratt til et stabilt høyt nivå på Europeiske gasslagre. Dette har redusert usikkerheten i markedet. Europa er imidlertid fremdeles sterkt avhengig av å importere naturgass. Enten gjennom rør eller i form av LNG. Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har russisk rørgass til EU i stor grad falt bort. Mye av dette bortfallet har blitt erstattet av økt import av LNG, men økte og stabile leveranser av norsk rørgass har også vært avgjørende.

Til tross for mindre usikkerhet i markedet sammenlignet med høsten 2022 er gassprisen fremdeles volatil og reagerer til tider kraftig på større globale hendelser som kan true forsyningsbildet. Sist eksemplifisert av økte spenninger mellom Iran og Israel og frykt for LNG transporten gjennom Hormuz, kombinert med økt etterspørsel i Asia. Flere peker på at det globale gassmarkedet vil være stramt i årene fremover.

Oljeprisen har svingt mye gjennom året i tråd med oppdaterte forventinger til de økonomiske utsiktene, annonserte produksjonskutt og geopolitiske hendelser. Økte spenninger i Midtøsten har økt usikkerheten i markedet, men har enda ikke gitt store forstyrrelser i handelsstrømmene. Russisk oljeeksport har holdt seg høy de siste årene hvor en stor del nå eksporteres til Kina, India og Tyrkia. I Europa sees økende importandeler fra bla. Norge og USA.

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår en vekst i global oljeetterspørsel på 1,2 millioner fat per dag (mbbl/d) i 2024 og 1,1 mbbl/d i 2025. Det representerer en nedgang i oljeetterspørselens veksttakt sammenlignet med 2023. Da var veksten i oljeetterspørselen på 2,3 mbbl/d og skyldes i hovedsak utviklingen i Kina og sterk vekst innen petrokjemisk industri. Den avtakende veksttakten har sammenheng med at den økonomiske gjeninnhentingen etter pandemien i stor grad er fullført kombinert med en stadig voksende elbil-flåte og økt fokus på energieffektivisering.

Globale oppstrøms investeringer i olje og gass falt kraftig i 2020 som følge av koronapandemien og oljeprisfall. Siden da har investeringene gradvis tatt seg opp i takt med prisutviklingen på olje og gass. På norsk sokkel har utviklingen vært mer stabil, mye grunnet de midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet.

Oppstrøms investeringene i offshore olje og gass globalt og på norsk sokkel anslås å ligge på et høyere nivå fremover. Dette bidrar til økt ordreinngang i en rekke leverandørsegmenter.

Utviklingen reflekteres også i resultatene fra Norges Bank sine siste regionalt nettverk rapporter hvor oljeleverandørene jevnt over rapporterer om forventinger til økt aktivitet og høy kapasitetsutnyttelse. Også i NHOs medlemsundersøkelse er det et klart flertall av Offshore Norge sine medlemmer, både operatører og leverandører, som vurderer markedssituasjonen- og utsiktene som god. Det er, og vil kunne være, presset kapasitet innen flere leverandørsegmenter de nærmeste årene, men effekten anses å være forbigående.

Offshore Norge la frem sin oppdaterte investeringsanalyse for norsk sokkel i desember 2023. Analysen gir anslag for investeringsnivået på sokkelen de neste fem årene. I 2024 anslås det investeringer på totalt 240 milliarder kroner.

Mellom 2020 og utgangen av 2022 ble det sanksjonert en rekke utbyggingsprosjekter. Det ble i den aktuelle perioden levert utbyggingsplaner for 18 nye utbygginger og 13 planer for videreutvikling av felt i produksjon. I tillegg til disse utbyggingsprosjektene er det i perioden tatt beslutninger om investeringer i prosjekter for økt utvinning mv. ved eksisterende felt. Disse prosjektene vil falle inn under de midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet som ble innført sommeren 2020 og bidrar til et høyt aktivitetsnivå i årene fremover.

Fasingen av investeringene er fremdeles noe usikker, men en stor del av investeringsaktiviteten er konsentrert i årene 2023-2026. Fra 2024 ligger investeringene an til å falle gradvis frem mot 2028 etter hvert som blant annet disse prosjektene ferdigstilles. Nye prosjekter, både selvstendige utbyggingsprosjekter og mindre tie-backs, er med på å holde investeringsnivået oppe utover i perioden.

I 2023 ble det påbegynt 35 letebrønner (23 undersøkelsesbrønner og 12 avgrensningsbrønner), som vist i Figur 2. Det ble gjort til sammen 15 olje- og gassfunn som ga en brutto ressurstilvekst på 52 millioner Sm3 o.e. Det forventes å bli boret mellom 40-50 letebrønner i 2024.

Ved tildeling av forhåndsdefinerte områder (TFO) 2023 ble 24 selskaper tildelt andeler 62 i utvinningstillatelser. De 62 utvinningstillatelsene fordeler seg på 29 i Nordsjøen, 25 i Norskehavet og 8 i Barentshavet

Energidepartementet sendte forslag til utlysning av TFO 2024 på høring 31 januar. Departementet opplyste om at TFO 2024 vil gjennomføres i tråd med vanlig tidsplan.

Som følge av budsjettavtalen mellom SV og regjeringen for statsbudsjettet 2023 vil det ikke gjennomføres en 26. konsesjonsrunde denne stortingsperioden.

Figur 2: Påbegynte letebrønner på norsk kontinentalsokkel (Kilde: Sokkeldirektoratet).