Offshore Norge – Klima og miljørapport 2024

6. Klimagassutslipp og andre utslipp til luft

Utslipp til luft fra olje- og gassvirksomheten består i all hovedsak av avgasser som inneholder CO2, NOx, SOx, CH₄ og nmVOC fra ulike typer forbrenningsutstyr. Utslipp til luft blir i de fleste tilfeller beregnet ut fra mengden av brenngass og diesel som er brukt på innretningene. Utslippsfaktorene bygger på målinger fra leverandører, standardfaktorer som er utarbeidet av bransjen selv eller feltspesifikke målinger og utregninger.

Å redusere utslipp til luft til et minimum har vært et sentralt mål for industrien og for myndighetene siden denne næringen startet i Norge for over 50 år siden. Det er både miljømessige og økonomiske grunner til at dette er viktig. I tillegg har det vært et bærende element i norsk petroleumsforvaltning helt siden "de 10 oljebud" ble etablert i 1971. Flere av disse gassene er definert som klimagasser, og arbeidet for å redusere disse mest mulig av hensyn til klimaet dominerer nå helt diskusjonen rundt utslipp til luft.

6.1.1. Klimastrategi for norsk sokkel

Olje- og gassindustrien i Norge lanserte i januar 2020 ambisiøse klimamål om å redusere utslippene til nær null i 2050 sammen med KonKraft-partnerne. Klimamålet for 2030 er å redusere utslippene av klimagasser med 40 prosent sammenlignet med 2005. KonKraft legger i den videre oppfølgingen mot måloppnåelse i 2030 til grunn Stortingets mål om 50 prosent absolutt utslippsreduksjon som ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med vedtaket om å gjøre midlertidige endringer i petroleumsskatteloven. KonKrafts klimastrategi omfatter også ambisiøse målsetninger for oppbygging av nye verdikjeder for lav- og nullutslippsteknologier som havvind, hydrogen og CO2-fangst og -lagring på norsk sokkel. I tillegg skal norsk olje- og gassnæring sammen med rederier og riggeiere være en pådriver for at fartøyskategorier innenfor offshore maritim aktivitet bidrar aktivt til regjeringens mål om 50 prosent utslippsreduksjon innen 2030 for innenlands sjøtransport og fiske. KonKraft utarbeider årlige statusrapporter som måler progresjon mot klimamålene. Årets statusrapport er klar i løpet av juni 2024.

Hovedkildene til utslipp til luft fra olje- og gassvirksomheten er:

Forbrenning av naturgass i turbiner, motorer og kjeler
Forbrenning av diesel i turbiner, motorer og kjeler
Fakling
Forbrenning av olje og gass i forbindelse med brønntesting og brønnvedlikehold

Andre kilder til utslipp til luft er:

Gassventilering, mindre lekkasjer og diffuse utslipp
Avdamping fra lagring og lasting av råolje offshore

Kraftproduksjon med bruk av naturgass og diesel som brensel er hovedkilden til utslippene av CO2 og NOx. Disse utslippene er hovedsakelig avhengig av energiforbruket på innretningene og av hvor effektiv kraftproduksjonen er. Den nest største kilden er direkte avbrenning av gass, såkalt fakling. Fakling foregår kun i begrenset omfang i på norsk sokkel slik det er bestemt i petroleumsloven, men er tillatt av sikkerhetsmessige årsaker i drift og i forbindelse med visse operasjonelle problemer.

Halvparten av metanutslippene (CH₄) på olje- og gassinstallasjonene offshore er direkte utslipp fra produksjonsprosessene, som f.eks. fra kompressorer og håndtering av produsert vann. For flyktige organiske forbindelser unntatt metan (nmVOC) er de viktigste kildene offshore lasting og lagring av råolje. Utslipp av nmVOC skjer f.eks. når gassholdig luft fortrenges av råolje ved lasting av tankbåtene.

Utslippene av SOx er hovedsakelig forårsaket av forbrenning av svovelholdige naturgass og diesel. Ettersom norsk naturgass inneholder lite svovel, er bruk av diesel den største kilden til utslipp av SOx. For å minimere utslippene av SOx brukes det diesel med lavt svovelinnhold.

Figur 20 viser utslipp til luft på norsk sokkel sammenlignet med internasjonalt gjennomsnitt per fat produsert oljeekvivalent. Alle tall er fra 2022 fordi internasjonale tall for 2023 ikke er tilgjengelige per juni 2023.

Figur 20: Utslipp til luft på norsk sokkel sammenlignet med internasjonalt gjennomsnitt

6.2 Utslipp av klimagasser

Global oppvarming er en av vår tids aller største utfordringer, og omfattende reduksjoner av menneskeskapte klimagassutslipp er helt nødvendig. Gjennom Parisavtalen har landene forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser slik at økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen begrenses til godt under 2°C sammenlignet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5°C.

Norge har som en del av Parisavtalen forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Dette skal nås i samarbeid med EU, og Norge har inngått avtaler med EU om hvordan dette skal løses for både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. For kvotepliktig sektor, som petroleumsnæringen er en del av, er det viktigste virkemiddelet EUs kvotehandelssystem (EU ETS).

I Hurdalsplattformen skjerpet regjeringen Norges klimamål til at de norske klimagassutslippene skal kuttes med 55 prosent innen 2030, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor. Juni 2021 la Solberg-regjeringen fram stortingsmeldingen "Energi til arbeid" om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Stortinget har i forbindelse med behandlingen av de midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet bedt om at petroleumsnæringen reduserer utslippene av klimagasser på norsk sokkel med minst 50 prosent innen 2030.

For å stimulere til ytterligere reduksjon av klimagassutslipp i petroleumssektoren, vedtok Stortinget våren 2021 en Klimaplan som blant annet foreslo en økning i CO₂-avgiften på kvotepliktige utslipp fra olje- og gassutvinningen i takt med økningen i avgiften på ikke-kvotepliktige utslipp, slik at den samlede karbonprisen (CO₂-avgift + kvotepris) i 2030 er om lag 2000 kroner per tonn CO₂ (målt i faste 2020-kroner). Klimaplanen slår videre fast at den totale karbonprisen ikke skal overstige 2000 kroner i perioden 2021–2030, med mindre kvoteprisen alene blir høyere.

EU har gjennom The European Green Deal forpliktet seg til minimum 55 prosent utslippskutt innen 2030 samt å være klimanøytral innen 2050. Gjennom EUs Green Deal og "Fit-for-55"-pakke skal lover og reguleringer endres slik at klimamålene kan nås. I tillegg lanserte EU i mars 2022 gjennom REPowerEU en rekke tiltak for å gjøre seg uavhengig av russisk gass som en følge av krigen i Ukraina. Tiltakene skal redusere importen av gass fra Russland uten at det går ut over klimamålene.

KLIMAGASSUTSLIPP FRA NORSK SOKKEL

En rekke kilder rapporterer utslippstall til luft fra norsk olje- og gassproduksjon. Imidlertid kan både de rapporterte tallene og utviklingstrenden fra år til år vise betydelige forskjeller mellom de ulike kildene. Det er flere årsaker til dette, men den klart viktigste er ulik definisjon av hvilke aktiviteter som inngår i norsk olje- og gassnæring.

Miljørapporten fra Offshore Norge publiseres årlig i begynnelsen av juni og inneholder totale utslippstall fra næringen. Avgrensningen av hvilke utslipp som inngår, følger Petroleumsskatteloven definisjoner. Dette er alle lete- og produksjonsaktiviteter på sokkelen inkludert utslipp knyttet til rørtransport av olje og gass selv om disse siste kan skje fra landanlegg som Kårstø og Kollsnes. Alle aktiviteter på Melkøya er også inkludert. Data hentes fra databasen Collabor8 Footprint som er utviklet for å forenkle rapportering av utslippstall og oversendelse av årlige utslippsrapporter fra operatørene til myndighetene.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) publiserer foreløpige totaltall for hele næringen i mai, og deretter utslipp fordelt på ulike kilder innen olje- og gassutvinning i desember. Tallene rapporteres til FN under klimakonvensjonen og langtransportkonvensjonen. Utslippstallene avviker fra tall rapportert via Footprint til Miljødirektoratet ved å inkludere mer av de landbaserte aktivitetene. Blant annet omfattes gassanlegget på Kårstø. Utslippstallene fra SSB vil derfor normalt være større enn tilsvarende tall basert på Footprint, mens tall fra de fleste utslippskildene som regel vil være sammenlignbare. Utslippstallene fra SSB ligger også til grunn for nettsiden Miljøstatus.no.
Miljødirektoratet har en egen database (norskeutslipp.no) som er åpen for alle og inneholder utslippstall fra alle norske kilder inkludert olje- og gassproduksjonen. Generelt er dette samme utslippstall som man finner i Footprint. Imidlertid inkluderer hovedkategorien "Petroleumsvirksomhet til havs" ikke landanleggene og ikke leteaktiviteter. Totaltallene for næringen vil derfor være lavere enn de tilsvarende rapportert i Miljørapporten og SSB.

I tillegg er det også utslippstall fra den kvotepliktige delen av aktivitetene på norsk sokkel og fra den avgiftspliktige delen av norsk olje- og gassproduksjon. Begge disse har forskjellig avgrensning innbyrdes og i forhold til de tre kildene beskrevet over, og både totaltallene og tall fra ulike kilder vil derfor avvike.

Klimagassutslipp fra petroleumsvirksomheten

Figur 21 viser at totalt utslipp av klimagasser fra norsk sokkel og landanlegg under petroleumsskatteloven i 2023 var 11,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, en nedgang på litt over 4% fra 2022. Nedgangen fra 2022 til 2023 er blant annet knyttet til elektrifisering av Edvard Grieg og elektrifisering av Snorre og Gullfaks med vindkraft fra Hywind Tampen. Videre ble Knarr stengt ned i 2022. Samtidig økte utslippene fra Hammerfest LNG som igjen var i full drift hele 2023 og Njord som gjenopptok produksjon i 2023. Metanutslippene fortsatte også å gå ned fra 2022 til 2023.

Figur 21: Utslipp av CO₂ ekvivalenter på norsk sokkel

Utslipp av klimagasser per produserte enhet er lavt for norsk olje- og gassproduksjon sammenlignet med produksjon i andre geografiske områder, som vist i dataene i Figur 22 fra den internasjonale organisasjonen for olje og gassprodusenter, IOGP. De internasjonale tall for 2023 er ikke tilgjengelige per mai 2024. Denne rapporten presenterer tallene på regionalt og ikke nasjonalt nivå. Andre studier fra blant annet Rystad Energy bekrefter dette bildet.

Figur 22: Klimagassutslipp per produsert enhet i ulike petroleumsprovinser 2003-2022 (Kilde: IOGP)

Utslipp av CO₂

I 2023 var direkte CO₂-utslipp fra virksomheten på norsk sokkel samt landanleggene under petroleumsskatteloven 10,7 millioner tonn, ned fra 11,1 millioner tonn i 2022 (se Figur 23).

Figur 23: Historisk utvikling av direkte CO2-utslipp (millioner tonn og fordeling på kilde)

Figur 24: Mengde gass gått til fakling per produsert tonn o.e. på norsk sokkel,
sammenlignet med internasjonalt gjennomsnitt

Figur 24 viser historisk utvikling for mengde faklet gass per produsert enhet oljeekvivalent i Norge og internasjonalt gjennomsnitt (IOGP) i perioden 2006-2021. Internasjonale tall for 2023 ikke er tilgjengelige per mai 2024. Utslipp fra fakling er en vesentlig årsak til at norsk produksjon har langt mindre CO₂-utslipp enn øvrige land. I 2021 var mengde fakkelgass 10 ganger høyere globalt sammenlignet med Norge. Figur 24 viser at nedgangen i faklet mengde i Norge i perioden 2006-2022 var 58 prosent. I samme periode ble den rapporterte mengden faklet gass globalt redusert med 60 prosent.

Figur 25 viser historisk utvikling av direkte CO₂ utslipp fra de tre største kildene, hvor fakling har vært vært den minste kilden av de tre siden 2019.

Samlet norske utslipp av klimagasser i 2023 var ifølge SSB 46,6 millioner tonn CO₂e, hvorav petroleumsindustriens andel utgjorde ca. en fjerdedel.

Figur 25: Historisk utvikling av direkte CO₂-utslipp (tonn) fra de tre største kildene

Figur 26: CO₂ utslippsintensitet for perioden 2003-2023

Norsk olje- og gassproduksjon har i mange år vært verdensledende i lave klimagassutslipp. Gjennomsnittlig utslipp av klimagasser per produsert enhet er under halvparten av det globale gjennomsnittet. Sektoren er underlagt en rekke virkemidler som CO₂-avgift, EU ETS, NOx avgift/fond, faklingsbegrensninger i produksjonstillatelsene, utslippstillatelser med krav om energiledelse, og krav om bruk av best tilgjengelig teknologi. I tillegg er det krav om vurdering av kraft fra land i forbindelse med nye utbygginger. Sammen med en robust ressurs- og utvinningspolitikk har disse regulatoriske virkemidlene utløst og vil fortsette å utløse tiltak som representerer utslippsreduksjoner på norsk sokkel.

Forlenget og økt utvinning på eksisterende felt vil normalt øke energibruken per produsert enhet. Det er derfor en betydelig prestasjon at norsk sokkel har klart å opprettholde lave utslipp per produsert enhet samtidig som alderen feltene har økt.

Resultatet er en norsk offshorenæring i internasjonal toppklasse med hensyn til lave CO₂-utslipp per produsert enhet, som vist i Figur 22. Samtidig ser vi at enkelte andre land etter hvert kan vise til klare utslippsforbedringer ved at de iverksetter driftsmønstre lik de vi har på norsk sokkel, for eksempel ved redusert fakling. Dette er svært positivt. Redusert fakling er et tiltak som både reduserer CO₂-utslippene og øker energitilgangen for markedet siden gassen blir utnyttet fremfor å bli brent i fakkel.

Figur 26 viser historisk utvikling for utslipp av CO₂ per levert volum hydrokarboner. I 2022 var spesifikt utslipp av CO₂ på 7,3 kg/fat oljeekvivalenter produsert (salgbar). Dette er ned fra 7,6 i 2022.

Kortlevde klimadrivere

Kortlevde klimadrivere består av partikler og gasser med kort levetid i atmosfæren og kjennetegnes ved at de har negativ effekt på klima og helse. Dersom man klarer å redusere disse utslippene vil man oppnå både klima- og helsegevinster. I petroleumsindustrien offshore er utslipp av metan (CH₄) og nmVOC fra kaldventilering og diffuse utslipp de viktigste utslippskildene.

Utslipp av metan

De viktigste kildene til utslipp av metan fra olje- og gassvirksomheten offshore er 1) planlagte eller uplanlagte utslipp til direkte luft, 2) uforbrent forbrenning i fakkel og turbiner og 3) utslipp ved lagring og lasting av råolje. Årlige utslipp av metan rapporteres i henhold til metoder og utslippsfaktorer fastsatt av Miljødirektoratets og industriens i fellesskap. Petroleumsnæringen arbeider kontinuerlig med forbedring av metodikk og utslippsfaktorer for metan og nmVOC. Bruk av utstyr for direkte måling av metanutslipp er viktig i arbeidet med å forbedre kvaliteten på rapporterte data. For å avdekke lekkasjer fra prosessutstyr gjennomføres i egne lekkasjedeteksjonsprogram (Leak Detection and Repair, LDAR) hvor det bl.a. benyttes håndholdte infrarøde kameraer. Bruk av kameraer (Optical Gas Imaging) muliggjør rask igangsetting av tiltak for reduksjon/eliminering av utslippene forbundet med mindre lekkasjer.

Figur 27 viser utslipp av metan (CH₄) fra virksomheten på norsk sokkel i 2023 fordelt på kilde. Samlet metanutslipp i 2023 var 11 579 tonn, sammenlignet med 12 997 tonn i 2022. Dette er en nedgang på tross av økt gassproduksjon. Sammenlignet med 2014 er det en nedgang på over 60 prosent. Den betydelige nedgangen fra 2014/2015 til 2016 skyldes hovedsakelig en langt mer detaljert oppfølging av de enkelte utslippskilder og revisjonen av utslippsfaktorene.

Metanutslipp forbundet med gasseksport til Europa

Naturgassen som produseres på norsk sokkel eksporteres i hovedsak til Europa der den benyttes i husholdninger, industri og gasskraftverk. Naturgass består hovedsakelig av metan som er en svært potent klimagass.

Siden CO₂-utslippene fra gasskraftverk utgjør omtrent halvparten av utslipp fra kullkraftverk per produsert strømenhet vil en overgang fra kullbasert til gassbasert elektrisitetsproduksjon være et godt klimatiltak. Dette forutsetter at metanutslipp fra produksjon og gassrørsystemet og ut til forbruker ikke er så høyt at det utligner denne fordelen. Metanintensiteten på norsk sokkel var i 2022 0,02 prosent (utslipp pr enhet gass solgt), som er ca. 1/10 av globalt snitt for oppstrøms olje- og gassproduksjon. Dette viser at norsk naturgass har en klar klimafordel sammenlignet med bruk av kull.

Årsakene til den lave metanintensiteten for norsk naturgass er bl.a. undersjøiske gassrør, forbud mot rutinefakling, høyt avgiftsnivå, i tillegg til høyt fokus på å minimere gasslekkasjer av klima- og sikkerhetshensyn.

Figur 27: Historisk utvikling for samlet utslipp av CH₄ (tonn) og fordeling på kilde

Figur 28: Historisk utvikling for samlet utslipp av nmVOC (tonn) og fordeling på kilde

6.3 Utslipp av nmVOC

I 2023 var totalutslippene av nmVOC fra norsk sokkel 23 253 tonn. Dette er en nedgang sammenlignet med 2022 da utslippene var 26 423 tonn, som vist i Figur 28.

Siden 2001 er samlede utslipp av nmVOC blitt redusert med nesten 90 prosent. En betydelig utslippsreduksjon er oppnådd som følge av investeringer i nye anlegg for fjerning og gjenvinning av oljedamp på lagerskip og skytteltankere. De siste årene har også samarbeidsprosjektet på metan og nmVOC med Miljødirektoratet bidratt til reduserte utslipp.

6.4 Utslipp av NOx

Den viktigste kilden til utslipp av NOx på norsk sokkel er fra forbrenning av naturgass og diesel for energiproduksjon på installasjonene. I tillegg er dieseldrevne motorer på flyttbare rigger en viktig kilde. De flyttbare riggene benyttes både til leteboring og produksjonsboring.

Miljøavtalen om NOx regulerer næringsorganisasjonenes forpliktelser overfor myndighetene til å redusere sine samlede NOx-utslipp. Norge oppfylte sine NOx-forpliktelser i Gøteborgprotokollen i god tid før 2020, og innsatsen for å redusere NOx-utslipp gjennom NOx-fondet har vært avgjørende for å oppfylle denne forpliktelsen. NOx-fondets betydning for utslippskutt er beskrevet under.

NOx-utslippene har blitt vesentlig redusert gjennom utløste tiltak fra NOx fondet. NOx-avtalen for perioden 2018 - 2025 ble godkjent av ESA i 2018, og er nå forlenget til 2027.

I 2023 var totalt utslipp av NOx fra petroleumsvirksomheten 33 691 tonn. Dette er en nedgang fra 2022, da utslippet var 37 430 tonn. Nedgangen skyldes generell nedgang i forbrenning.

Figur 29 viser utslipp av NOx fra virksomheten på norsk sokkel og fordeling på kilder i 2022, mens Figur 30 viser spesifikt utslipp av NOx.

Figur 29: Historisk utvikling for samlet utslipp av NOX (tonn) og fordeling på kilde

Figur 30: Spesifikt utslipp av NOx

6.5 NOx-fondet og betydning for utslippskutt

NOx-avtalen er en miljøavtale mellom næringslivet og norske myndigheter som innebærer at næringslivet forplikter seg til å holde samlede utslipp av NOx under fastsatte to-årlige utslippstak. Avtalen ble opprettet i 2008, og er senere videreført flere ganger.

Næringslivet opprettet et NOx-fond i 2008 der tilsluttede virksomheter får fritak fra den fiskale NOx-avgiften. Virksomhetene betaler i stedet inn til fondet etter en betalingsmodell basert på rapporterte utslippstall der satsene er noe lavere enn den fiskale avgiften ville vært. NOx-fondet benytter de innbetalte midlene til støtte for virksomheter som gjennomfører tiltak for å redusere sine NOx-utslipp. Støtten fra NOx-fondet blir utbetalt når tiltaket er gjennomført og dokumentert. Det kan også søkes støttes til visse typer industri som er unntatt den fiskale avgiften.

Følgende næringer er inkludert:

Olje og gass
Skipsfart
Industri og bergverk
Fiske og fangst
Luftfart
Jernbane

I de to første periodene for avtalen (2008-2010 og 2011-2017) var målet årlige eller to-årlige utslippsreduksjoner. Totalt sett for hele perioden ble det gjennomført utslippskutt på 34 000 tonn.

I inneværende avtaleperiode (2018 – 2025, med forlengelse ut 2027) er avtalen utformet slik at man skal overholde et gitt 2-års utslippstak:

Sum for 2018 og 2019: 202 510 tonn
Sum for 2020 og 2021: 192 510 tonn
Sum for 2022 og 2023: 182 510 tonn
Sum for 2024 og 2025: 172 510 tonn
Sum for 2026 og 2027: 161 000 tonn

Dersom målet ikke nås, vil det kunne medføre sanksjoner og hele eller deler av fiskal NOx-avgift må tilbakebetales.

For 2022 og 2023 sammenlagt var de innrapporterte utslippene 166 495 tonn, altså godt innenfor taket på 182 510 tonn. Utslippene går ned i alle næringskategoriene.

Fra 2018 – 2023 ble det gjennomført og verifisert totalt 404 prosjekter med en total NOx-reduksjon på 13 304 tonn. Mange av disse prosjektene bidrar også med reduserte utslipp av CO₂. DNV har på vegne av fondet beregnet at gjennomførte prosjekt i 2018 – 2023 har bidratt til en reduksjon av CO₂-utslipp på omtrent 720 000 tonn per år. Hvis man inkluderer alle prosjekter som har fått tilsagn om støtte og alle disse gjennomføres, er den estimerte forventingen for reduksjon rundt 3,3 millioner tonn CO₂ for avtaleperioden 2018 – 2023. De viktigste enkelttiltakene som vil bidra med store CO₂-reduksjoner er elektrifiseringsprosjekter innenfor olje og gass.

Eksempler på tiltak i petroleumsvirksomhet som har fått støtte av NOx-fondet:

Hywind Tampen
Delvis elektrifisering av Gullfaks og Snorre med 11 flytende havvindturbiner. Startet produksjon i november 2022, og kutter omtrent 200 000 tonn CO₂ og 1 100 tonn NOx årlig
Elektrifisering av plattformer med kraft fra land: Troll B og C, Sleipner Vest, Draugen, Oseberg, Njord
Borerigger som installerer katalytisk rensing av NOx, batteriteknologi og andre tiltak for energieffektivisering

6.6 Utslipp av SOx

Figur 31 viser utslipp av SOx fra virksomheten på norsk sokkel og fordeling av utslippene i 2023 basert på kilde. I 2023 var samlet SOx-utslipp 479 tonn, en reduksjon fra 516 tonn i 2022.

Figur 31: Historiske utslipp av SOx fra sokkelen, med fordeling på kilde