4. Utslipp til sjø
Utslipp til sjø består hovedsakelig av utslipp fra boring av brønner og produsert vann. Produsert vann er vann som kommer opp fra reservoarene sammen med oljen. Utslipp fra boring omfatter i hovedsak steinpartikler boret ut fra berggrunnen og borevæske. Utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske er kun tillatt etter tillatelse fra Miljødirektoratet. Dette gjelder også borekaks med vedheng av oljebasert borevæske, samt der vedheng av baseolje på borekaks er mindre enn 10 g olje/kg borekaks.
Figur 3 viser at boreaktiviteten i 2024 gikk noe ned fra 2023 til 2024. Det ble boret totalt 178 brønner hvorav 44 påbegynte letebrønner. Utslipp av produsert vann nådde et maksimum i 2007 på vel 160 millioner Sm3, som vist i figur 7. I 2024 utgjorde det samlede utslippet 116 millioner Sm3.
4.1 Utslipp fra boring
Borevæsken som benyttes ved boring av brønner har mange funksjoner. Den frakter borekaks opp til plattformen samtidig som borekronen smøres og kjøles. Samtidig motvirker borevæsken at borehullet raser sammen. Sist, men ikke minst, holdes trykket i brønnen under kontroll og forhindrer ukontrollert utstrømming av olje og gass.
Industrien bruker i dag hovedsakelig to typer borevæsker, oljebaserte og vannbaserte.
Det er ikke tillatt å slippe ut oljebaserte eller syntetiske borevæsker eller borekaks med vedheng av slike dersom oljekonsentrasjonen overstiger 1 vektprosent. Én vektprosent tilsvarer 10 gram olje per kilo borekaks. Utslipp av borekaks med et vedheng av oljebaserte eller syntetiske borevæsker på mindre enn 1 vektprosent olje er kun tillatt etter tillatelse fra Miljødirektoratet. Brukte oljebaserte borevæsker og borekaks med vedheng av slike blir enten fraktet til land som farlig avfall for forsvarlig håndtering, eller injisert i egne, dedikerte brønner i undergrunnen.
Figur 3: Antall brønner boret på norsk sokkel (Kilde: Sokkeldirektoratet).
Figur 4: Disponering av oljebasert borevæske
Operatørene benytter vannbasert borevæske så langt det er mulig, også for å redusere mengde avfall som må håndteres. Oljebasert borevæske er mer boreteknisk effektivt enn vannbasert borevæske, og mer komplekse brønner vil ha et større behov for bruk av oljebaserte borevæsker.
Forbruket av oljebasert borevæske økte fra 2023 sammenlignet med 2024. Mengde oljebasert borevæske injisert som vedheng på borekaks i undergrunnen har hatt en nedadgående trend de siste årene, men gikk noe opp fra 2023 til 2024, som vist i Figur 4.
Mengdene borekaks presentert i Figur 5 er basert på beregninger av utboret masse. Mengdene borekaks som er registrert levert på land som farlig avfall (se kapittel 7), er imidlertid betydelig større. Dette skyldes at mange felt tilsetter vann til borekaksen (slurrifiseres) slik at den lettere kan håndteres fra plattform til fartøy og deretter til land.
Mengden oljekontaminert borekaks levert som avfall på land gikk ned fra 2023 til 2024. I 2023 var mengden i underkant av 88 000 tonn, og i 2024 69 000 tonn. På land skilles vann og borekaks. Mens vannet renses og slippes ut til sjø, går borekaksen til videre behandling i henhold til gjeldende regelverk.
Figur 5: Disponering av borekaks kontaminert med oljebaserte borevæsker
Figur 6: Disponering av borekaks fra brønner boret med vannbasert borevæske
Utslipp av borekaks med vannbasert borevæske i 2024 var på ca. 70 000 tonn, en nedgang på 5 prosent fra året før, som vist i Figur 6. Vannbaserte borevæsker inneholder hovedsakelig naturlige komponenter som leire eller salter. Dette er stoffer som er klassifisert som grønne i Miljødirektoratets klassifiseringssystem. I henhold til OSPAR utgjør disse liten eller ingen risiko i det marine miljø når de slippes ut.
Utslippenes mulige effekt på miljøet følges opp gjennom omfattende miljøovervåking (se kapittel 5.5).
Utslipp av oljeholdig vann
Det er tre hovedkilder til utslipp av oljeholdig vann fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel hvor produsert vann utgjør det største bidraget.
- Produsert vann
Vann som følger med olje og gass fra reservoaret. Produsert vann er komplekst og kan inneholde flere tusen ulike enkeltforbindelser. Det gjennomføres derfor rutinemessig analyser av vannet. Der det injiseres vann for å øke utvinningen vil dette blande seg med formasjonsvannet. Her vil produsert vann også inneholde ulike kjemikalier som er tilsatt, for eksempel for å forhindre bakterievekst, korrosjon og emulsjonsdannelse. På plattformene blir vannet renset med ulike renseteknologier, før det blir sluppet ut til sjø. Ulike renseteknologier bidrar til å få oljeinnholdet så lavt som mulig. Myndighetskravet er at oljekonsentrasjonen i produsert vann som slippes til sjø ikke skal overstige 30 mg/l. - Fortrengningsvann
Sjøvann benyttes som ballast i lagerceller på noen plattformer. Når olje skal lagres i lagercellene må vannet renses før utslipp. Sjøvannet har liten kontaktflate mot oljen, så mengden dispergert olje er vanligvis lav. Utslippsvolumet er avhengig av oljeproduksjonen. - Drenasjevann
Regnvann og vann som spyles av plattformdekkene kan inneholde kjemikalierester og olje. Utslippene av drenasjevann representerer et mindre volum vann sammenlignet med den totale mengde vann som går til utslipp.
Det rapporteres også «annet oljeholdig vann». Med annet oljeholdig vann, menes alt oljeholdig vann som ikke er å regne som drenasjevann, produsert vann og fortrengningsvann. For eksempel må partikler og oljeholdig sand som samles opp i separatorene fra tid til annen spyles ut, såkalt jetting. Det følger noe vedheng av olje på partiklene etter at vannet er renset i henhold til kravene, men volumet med oljeholdig vann som går til utslipp er marginalt. Oljeholdig vann kan også komme fra spyling av prosessutstyr, i forbindelse med uhell, eller fra nedfall av oljedråper i forbindelse med brenning av olje ved brønntesting og brønnvedlikeholdsarbeid.
Utslipp av produsert vann
Figur 7 viser historisk utvikling av mengde produsert vann som slippes til sjø og som blir reinjisert i berggrunnen. Prognosene for utslipp av produsert vann fra norsk sokkel pekte i mange år oppover og var forventet å være mer enn 200 millioner Sm3 i 2012-2014. Imidlertid nådde utslippene et maksimum på 160 millioner Sm3 i 2007 og gikk betydelig tilbake de etterfølgende år. Fra 2012 til 2015 økte utslippene til nær 150 millioner Sm3. Etter 2015 har de imidlertid nok en gang blitt redusert og i 2024 var utslippet på 116 millioner Sm3. Bransjen har jobbet aktivt over mange år med å holde oljeinnholdet i produsert vann lavt, med BAT vurderinger for renseteknologi og injeksjon for hver installasjon. Mengde dispergert olje til sjø var på 1475 tonn, fordelt på alle utslippstypene. De største utslippene finner sted på modne felt med mye produsert vann, og olje fra produsert vann utgjør 95 prosent av mengde olje til sjø.
På enkelte felt, der forholdene ligger til rette for det, injiseres alt eller deler av det produserte vannet tilbake i berggrunnen. Fra 2002 økte injeksjonen betydelig og har ligget rundt 20 prosent de siste årene. I 2024 ble nærmere 30 prosent av det produserte vannet injisert (49 millioner Sm3), en liten økning fra året før (46 millioner Sm3).
På nye felt består produsert vann utelukkende av vann som finnes i reservoarene fra før. Imidlertid fører injeksjonen av vann til at mengden produsert vann øker med alderen på feltet. Vann injiseres for å opprettholde trykket i reservoaret og øke utvinningsgraden av olje fra reservoaret. Dette er hovedsakelig renset sjøvann. Utvinningsgraden av olje fra felt på norsk sokkel er generelt betydelig høyere enn utvinningsgraden på verdensbasis. På tross av dette er utslippene fra norsk sokkel sammenlignbare med internasjonale tall.
Figur 7: Mengde produsert vann som slippes til sjø og som blir injisert i berggrunnen
Figur 8: Konsentrasjon av olje i utslippet av produsert vann til sjø
Figur 9: Forholdstallet mellom produsert vann og olje
Før det oljeholdige vannet slippes til sjø renses det. Det benyttes ulike renseteknologier på feltene på norsk sokkel. Gjennomsnittlig oljeinnhold i produsert vann for hele sokkelen i 2024 var 11,9 mg/l, mens myndighetskravet per i dag er 30 mg/l. Fra 1.januar 2028 trer nytt myndighetskrav i kraft etter endring i Aktivitetsforskriften § 60, hvor oljeinnhold ikke skal overstige 15 mg/l som veid gjennomsnitt per kalenderår. Offshore Norge sendte inn høringssvar til endringsforslaget høsten 2024.
Forholdstallet mellom mengde produsert vann og produsert olje på norsk sokkel, vist i Figur 9, har gått noe tilbake fra 2019. Dette er sannsynligvis på grunn av oppstart av produksjon på en del nye felt. Oppstart på Johan Sverdrup-feltet bidrar eksempelvis til høyere produksjon av olje samtidig som vannproduksjonen ikke øker tilsvarende.
Både risikobasert modellering og miljøovervåkingsundersøkelser har så langt ikke påvist miljøeffekter av betydning som følge av utslipp av produsert vann (se kapittel 5.5). En artikkel av Beyer m. flere (2020) indikerer mild akutt miljøeffekt knyttet til produsert vann i vannsøylen, og er begrenset til nærområdet av utslippet.
Utslipp av andre typer vann
Figur 10 viser at utslippene av andre typer vann er dominert av fortrengningsvann. Utslippsvolumene gikk jevnt nedover fram til ca. 2010. Etter 2011 har utslippsvolumet variert rundt 30 millioner Sm3. I 2024 utgjorde fortrengningsvann ca. 32 millioner Sm3.
Figur 10: Utslippsvolum til sjø av andre typer oljeholdig vann
Mengden olje som fulgte utslippene av produsert vann til sjø gikk opp fra 1305 tonn i 2023 til 1401 tonn i 2024, som vist i Figur 11. Totalt ble det sluppet ut 1475 tonn olje med vann fra drenasje, fortrengning, produsert og jetting i 2024. I 2023 lå utslippet på 1377 tonn.
Figur 11: Utslipp av olje som følger vannutslippene fra norsk sokkel
Utslipp av andre stoffer som følger produsert vann
Produsert vann har vært i kontakt med berggrunnen i lang tid og inneholder derfor en rekke naturlig forekommende stoffer. Typisk innehold i tillegg til olje, er mono- og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), alkylfenoler, tungmetaller, naturlig radioaktivt materiale, organisk stoff, organiske syrer, uorganiske salter, mineralpartikler, svovel og sulfider. Sammensetningen vil variere mellom felt avhengig av egenskapene til berggrunnen.
4.2 Utslipp fra kjemikalier
Kjemikalier blir vurdert ut fra deres iboende økotoksikologiske egenskaper, blant annet basert på evne til nedbryting (persistens), bioakkumulering og giftighet (toksisitet). Aktivitetsforskriften § 62 angir krav til økotoksikologisk testing av kjemikalier. I tillegg har myndighetene krav om helhetlige miljøvurderinger i Aktivitetsforskriften § 64. Her er også mengder, tid og sted for utslipp en del av vurderingen, i tillegg til kjemikalienes egenskaper.
Tilsatte kjemikalier som omfattes av krav til utslippstillatelse, deles inn i grønn, gul, rød og svart kategori, nærmere beskrevet Aktivitetsforskriften §63.
Kjemikalier i svart og rød kategori, samt gul underkategori 2 og 3 kan kun velges ved nødvendige tekniske eller sikkerhetsmessige årsaker, eller ved dokumentert lavest risiko for skade på miljøet. Disse skal også prioriteres for utskifting.
Å bytte ut kjemikalier med mindre miljøskadelige alternativer, den såkalte substitusjonsplikten, er en viktig del av miljøarbeidet for å redusere mulige effekter av utslippene offshore. Operatørene vurderer jevnlig kjemikaliene som brukes for å se om de kan substitueres. Substitusjonen av kjemikalier har vært omfattende, og har ført til at utslippene av de mest miljøfarlige kjemikaliene er redusert til en brøkdel av hva det var for bare ti år siden.
Utslippene av tilsatte kjemikalier fra norsk petroleumsvirksomhet i 2024 var ca. 167 000 tonn. Dette er en økning på ca. 3 prosent fra 2023. Opp mot 90 prosent av utslippene var grønne kjemikalier. Røde og svarte samlet utgjorde ca. 0,25 prosent av utslippene, og utslippet for både rød og svart kategori er redusert siden 2023. Fordelingen av kategorier er vist i Figur 12.
Figur 12: Fordelingen i Miljødirektoratets fargekategorier av utslipp av tilsatte kjemikalier fra sokkelen
Utslippet av svarte kjemikalier i 2024 var på 3,5 tonn, en nedgang fra 4,1 tonn i 2023, vist i Figur 13.
Kjemikalier i rød kategori hadde en jevn økning av de rapporterte utslippene fra 2013 da de var nede på ca. 8 tonn. Grunnen til den tilsynelatende økningen de siste årene er endrede krav til rapportering. Blant annet ble det begroingshindrende middelet natriumhypokloritt, som også benyttes i drikkevannsbehandling og svømmehaller på land, reklassifisert fra gult til rødt.
I 2024 ble det sluppet ut 408 tonn røde kjemikalier, omtrent på samme nivå som i 2023.
Videre viser Figur 13 en økning på 4.550 tonn for utslipp av grønne kjemikalier fra 2023 til 2024, mens utslipp av gule kjemikalier økte med 471 tonn.
Figur 13: Utslipp av tilsatte kjemikalier på norsk sokkel fordelt på Miljødirektoratets kategorier
4.3 Utilsiktede utslipp
Utilsiktede utslipp defineres som ikke-planlagte utslipp, som inntrer plutselig og ikke er tillatt. Mulige miljøkonsekvenser av slike utslipp vil avhenge av utslippets egenskaper, mengde og tid/sted for utslippet.
Utilsiktede utslipp blir klassifisert i tre hovedkategorier:
- Olje: Diesel, fyringsolje, råolje, spillolje og andre oljer
- Kjemikalier og borevæsker
- Utslipp av gass til sjø og luft
Olje- og gassindustrien prioriterer forebyggende tiltak høyt. Forebyggende tiltak (barrierer) forhindrer at uønskede hendelser skal skje og reduserer dermed antall utilsiktede utslipp. Alle utilsiktede utslipp rapporteres til Miljødirektoratet i den årlige utslippsrapporteringen.
Det har vært en prioritert oppgave for petroleumsnæringen å bidra til å øke kunnskapen om faktisk skadepotensiale og å utvikle metoder for å formidle dette for å vise utfallsrom og usikkerheter. Dette handler både om kunnskap om når miljøressursene er mest sårbare, når de er til stede og hvilke aktiviteter som medfører høyest miljørisiko. Eksempler på slike aktiviteter er kartlegging og overvåking av sjøfugl (SEAPOP og SEATRACK), forskning på effekter på fisk og andre ressurser i vannmassene (blant annet PROOFNY og SYMBIOSES), og forskning og utvikling av modeller for å predikere tilstedeværelse av sjøfugl og sjøpattedyr (for eksempel MARAMBS).
Utilsiktede utslipp av olje
Totalt antall utilsiktede utslipp av alle typer olje har generelt gått nedover de siste 20 årene. Den markerte nedgangen i antall utslipp fra 2013 til 2014 skyldes en presisering av regelverket slik at det ble færre utslipp av olje med mindre enn 50 liter, mens antall utilsiktede utslipp av kjemikalier i samme volumkategori økte tilsvarende.
Figur 14: Antall utilsiktede utslipp av olje til sjø på norsk sokkel
Figur 15: Antall utilsiktede utslipp av råolje til sjø på norsk sokkel
I 2024 var det 36 hendelser som medførte utslipp av olje mot 41 i 2023, som vist i Figur 14. Ser man bare på utslipp større enn 50 liter har det vært rundt 10 - 15 hendelser per år de siste årene (foruten i 2022 hvor det var 20). I 2024 var det totalt 12 utslipp større enn 50 liter olje der 7 var større enn 1 m3. Det største enkeltutslippet i 2024 var på 75 m3, en hendelse på Njord i desember.
Nyttårsaften 2024 ble rundt 75 m3 råolje utilsiktet sluppet ut gjennom produsertvannsystemet på Njord. 25-30 prosent av utslippet (rundt 20 m3) ble omdannet til voksrike oljeklumper, og deler av dette har, som det første tilfellet på norsk sokkel, nådd land. Nærmere 10 m3 med oljeklumper ble våren 2025 gjennom en omfattende oljevernaksjon samlet opp langs kysten fra Frøya og nordover mot Helgeland. Det ble ikke rapportert om miljøskade, eller oljeskadet fugl eller sjøpattedyr.
Ser man bare på utslipp av råolje i Figur 15, er det også der en nedadgående trend de siste 10-15 årene med noen årlige variasjoner. I 2024 var det 24 slike utslipp.
Det totale utslippsvolumet av olje fra utilsiktede oljeutslipp varierer i betydelig grad fra år til år, som vist i Figur 16. Statistikken preges av store enkelthendelser. I 2007 skjedde det nest største oljeutslippet på norsk sokkel på vel 4000 m3, mens totalutslipp etter dette har variert mellom 10 og 200 m3. I 2024 var det samlede volumet 96 m3, og dominert av ett enkeltutslipp som referert til ovenfor.
Figur 16: Utslippsvolum fra utilsiktede utslipp av olje på norsk sokkel
Figur 17: Antall utilsiktede utslipp av kjemikalier på norsk sokkel fordelt på tre utslippsstørrelser
Utilsiktede utslipp av kjemikalier
Antall utilsiktede kjemikalieutslipp viser ikke tilsvarende nedadgående trend som for utilsiktede utslipp av olje. Den markerte økningen i 2014 til 238 utslipp skyldtes presiseringen av regelverket som førte til færre utslipp av olje og flere utslipp av kjemikalier. I 2024 var antall utslipp 230, hvorav 32 var større enn 1 m3. Fordelingen er vist i Figur 17.
Samlet volum for utilsiktede kjemikalieutslipp i 2024 var på 404 m3, en oppgang fra 2023 da utslippene var 347 m3. De utilsiktede utslippene fordelte seg med 87 prosent grønne kjemikalier, 11,8 prosent gule, 0,9 prosent røde og 0,3 prosent svarte.
I perioden 2007 - 2010 domineres utslippsvolumene av enkeltår hvor det har blitt oppdaget lekkasjer fra injeksjonsbrønner. Disse brønnene er nå nedstengt.
Figur 18: Samlet volum av utilsiktede utslipp av kjemikalier
Utilsiktede utslipp av gass til sjø
Fra rapporteringsåret 2023 rapporteres også utilsiktede utslipp av gass til sjø i Footprint. Antall utilsiktede utslipp i 2024 var 25 og totalt volum 7422 Sm3.
Utilsiktede utslipp av gass til luft
Utilsiktede utslipp til luft er hovedsakelig lekkasjer av hydrokarbongasser og kjølegasser fra prosessutstyr. I 2024 var antall utslipp 181, opp fra 154 i 2023. Total masse (kg) gikk opp fra 7 198 kg i 2023 til 143 821 kg i 2024. Økningen i utslipp av hydrokarbongass fra 2023 til 2024 er i hovedsak relatert til gasslekkasjer på Balder. Andel av dette som er metan er inkludert i oversikten over totale utslipp av metan i figur 27 (kap. 6.2). På tross av den store økningen i utilsiktede utslipp av gass til luft i 2024, så viser totale utslipp av metan en nedgang på 6 prosent fra 2023 til 2024.
Figur 19: Utilsiktede utslipp av gass til luft
Lekkasjedeteksjon
Et system for deteksjon er en viktig barriere for å oppdage lekkasjer og andre utilsiktede utslipp så raskt som mulig. Systemet skal gi nødvendig informasjon slik at relevante tiltak kan igangsettes så raskt som mulig, og at utslipp blir varslet, meldt og rapportert i henhold til regelverket. Alle innretninger på norsk sokkel har i dag en eller flere metoder installert som inngår i deteksjonssystemet.
Antall hendelser med utilsiktede utslipp fra havbunnsinnretninger er lavt, og belyses hvert år i Petroleumstilsynets rapport RNNP Akutte Utslipp.
Større lekkasjer vil kunne detekteres umiddelbart gjennom for eksempel prosessovervåking og det er også etablert daglig satellitt- og radarovervåking av sjøoverflaten. Imidlertid kan det være mer utfordrende å detektere små lekkasjer fra innretninger på havbunnen. Nyere havbunnsinnretninger er utstyrt med et lokalt system for lekkasjedeteksjon, men dette er ikke alltid tilfelle for eldre innretninger som ble bygd ut før slik teknologi var tilgjengelig.
Miljødirektoratet og Havindustritilsynet gjennomførte en felles tilsynskampanje i 2020/tidlig 2021 for å sjekke operatørenes rutiner og utstyr for å oppdage lekkasjer av olje, gass og kjemikalier fra undervannsinnretninger på norsk sokkel. Det ble gitt noen felles avvik på tvers av alle operatører, blant annet knyttet til oppdagelse av mindre lekkasjer og fastsettelse av ytelseskrav. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe i regi av Offshore Norge for å se på dette i fellesskap. Operatørene sendte svar på revisjonsrapporten med forslag til plan for lukking av de ulike avvikene i begynnelsen av 2021.
Funnene i tilsynene skyldes i stor grad mangel på risikovurderinger av mulige lekkasjer fra den enkelte innretning samt dokumentasjon og helhetlige vurderinger av hva systemene kan levere/yte. Næringen jobber kontinuerlig med å løse dette for sine felt og innretninger, og det gjøres vurderinger av hvilke gap man har og hvordan de kan lukkes. Her må også begrensninger i teknologi tas hensyn til, de fleste systemer for lekkasjedeteksjon har begrensninger i hvor stort område som dekkes og hvor små lekkasjer som kan oppdages på noe avstand. For de aller minste lekkasjene vil derfor inspeksjoner kunne være eneste mulighet for å detekteres. Inspeksjoner gjennomføres på alle felt med jevne mellomrom.
Det er også flere havbunnsinnretninger på sokkelen som har lavt eller negativt trykk i forhold til vannmassene rundt. Fra disse feltene er det mer sannsynlig med lekkasje av vann inn i systemet enn at olje og gass slippes til sjø.