4. Status på sokkelen og utsiktene fremover
4.1 Datagrunnlag og metode
Investeringsanalysen gjøres ved at operatørselskaper på norsk sokkel deler informasjon om sine investeringsplaner med Offshore Norge. Dataene i denne rapporten er en oppdatert aggregering av operatørselskapenes egne investeringsbudsjetter, med enkelte estimater og tilpasninger foretatt av Offshore Norge
I år har vi mottatt data fra 14 operatørselskap. Disse er operatører på felt som sto for tilnærmet 100% av produksjonen på norsk sokkel i 2023. Det er selskapet med operatørskapet for enten felt eller funn som har rapportert investeringsestimat for hele investeringen til offshore Norge.
De rapporterte tallene er aggregert etter følgende kategorier:
Investeringer i felt og funn: Varer, tjenester og produksjonsboring på felt i drift og feltutbygginger.
Nedstenging og fjerning: Kostnader knyttet til nedstenging og fjerning av eksisterende infrastruktur.
Rørtransport og landvirksomhet: Investeringer på landanlegg og i rørinfrastruktur som kan ta tredje- partsvolumer. Feltspesifikke rørinvesteringer som for eksempel umbilicals, risers og flowlines er inkludert i kategorien investeringer i felt og funn.
Leting og konseptstudier: Kostnader knyttet til leting og konseptstudier for nye utbygginger.
Investeringsanalysen inkluderer både sanksjonerte og ikke-sanksjonerte investeringer. SSBs siste anslag fra november 2024 for året 2025, inkluderer derimot kun sanksjonerte investeringer. Dette medfører at vår investeringsanalyse gir noe høyere anslag enn SSB, og at usikkerheten også er høyere fordi anslaget er betinget av en viss prosjektframdrift hos selskapene.
Utover i perioden øker usikkerheten fordi den ikke-sanksjonerte delen av porteføljen utgjør en stadig større andel av de totale investeringene. Dette er investeringer knyttet til prosjekter som i større grad kan endres i omfang eller skyves i tid.
Basert på tidligere erfaring og kjennskap til næringen, anser Offshore Norge det som sannsynlig at investeringsnivået i særlig 2029 kommer til å bli høyere enn det som fremkommer av denne analysen. Det har blitt gjort flere funn de siste årene som ennå ikke er inkludert i våre anslag, men som inkluderes i anslag fra for eksempel Sokkeldirektoratet.
4.2 Totale investeringer
Anslaget for totale investeringer i 2024 fra Offshore Norges investeringsanalyse publisert i desember 2023, er en del lavere enn SSBs siste investeringstelling fra november 2024. Hovedforklaringen på dette er økt omfang på enkelte pågående utbyggingsprosjekter som varslet i bl.a. statsbudsjettet 2025, økt aktivitet på felt i drift, kombinert med oppdaterte pris- og kostnadsanslag på tvers av investeringsporteføljen.
Figur 2: Totale investeringer 2024-2029
De siste årene har vært preget av et vedvarende og bredt fundert underliggende inflasjonspress på tvers av økonomier. Denne utviklingen begynner å komme under kontroll etter en periode med innstrammende pengepolitikk fra sentralbanker verden over. Dette er en utvikling som også treffer petroleumsnæringen her hjemme. Høy aktivitet innenfor olje og gass både i Norge og internasjonalt, bidrar i tillegg til presset kapasitet innen enkelte leverandørsegmenter og gir opphav til økte priser på enkelte varer og tjenester. En valutaeffekt som følge av en vedvarende svak krone medfører også at anslagene oppgitt i norske kroner for de investeringene som foretas i utenlandsk valuta, øker. De siste to årene har kronen svekket seg med 12 prosent mot euro og 13 prosent mot amerikanske dollar.
Totale investeringer i 2025 anslås til 275 milliarder kroner. Målt i faste priser representerer dette en vekst på 4 prosent fra 2024 om man sammenligner med SSBs siste telling for dette året. På samme tid i fjor anslo vi en nedgang i investeringsaktiviteten i 2025. Dette har nå snudd til en forventing om økt investeringsaktivitet på bakgrunn av økt omfang på enkelte utbyggingsprosjekter, økt infill-aktivitet og produksjonsboring på felt i drift, samt noe akselerering av aktivitet inn i 2025 og 2026. Vi ser også et høyere aktivitetsnivå knyttet til leting og konseptstudier enn vi la til grunn i desember i fjor.
Etter 2025 forventes investeringene å falle gradvis mot 2029 etter hvert som flere utbyggingsprosjekter ferdigstilles. For leteinvesteringene er det knyttet en betydelig usikkerhet utover i tid, og anslaget for 2025 er derfor fremskrevet reelt for påfølgende år. Dette løfter de totale investeringsanslagene sammenlignet med i fjor, fordi samme metodikk ble benyttet i fjorårets analyse basert på et lavere investeringsnivå i 2024. Vesentlig aktivitet knyttet til nedstenging og fjerning demper fallet i investeringsanslagene mot slutten av perioden.
4.3 Investeringer i felt og funn
De fire siste årene er det igangsatt en lang rekke nye utbyggingsprosjekter på norsk sokkel. Det har særlig sammenheng med de midlertidige skatteendringene innført sommeren 2020. Fra 2020 og frem til i dag er det levert utbyggingsplaner for 20 nye utbygginger og 13 planer for videreutvikling av felt i produksjon. Et flertall av disse prosjektene ble godkjent av myndighetene i løpet av 2023. I tillegg til disse utbyggingsprosjektene, er det i perioden tatt beslutninger om investeringer i prosjekter for økt utvinning mv. ved eksisterende felt. Investeringsaktiviteten knyttet litt større utbyggingsprosjekter når gjerne en topp etter 2-3 år. Det betyr at en stor del av investeringsaktiviteten knyttet til disse prosjektene er konsentrert i årene 2024-2026.
Fasingen av investeringer er fremdeles usikker, men fra 2026 ligger investeringene i felt og funn an til å falle gradvis frem mot 2029. En vesentlig årsak til dette er at flere av prosjektene igangsatt i 2022 og 2023, ferdigstilles. Nye prosjekter, både selvstendige utbyggingsprosjekter og mindre tie-backs, er med på å holde investeringsnivået oppe utover i perioden.
Figur 3: Investeringer i felt og funn 2024-2029
Målt i løpende priser er det anslåtte investeringsnivået høyere for hele perioden sammenlignet med anslagene gitt i fjor. En del av denne økningen kan tilskrives en periode med høy pris- og kostnadsvekst på varer og tjenester, noe som løfter investeringsanslagene sammenlignet med i fjor.
Denne utviklingen begrenser seg ikke til denne næringen, men rammer bredt både i norsk økonomi og internasjonalt. Årsaken til utviklingen har vært sammensatt og skyldes flere forhold. Utviklingen synes imidlertid å ha kommet under kontroll i flere økonomier. Sentralbankene i flere land har begynt å sette ned styringsrentene. Et høyt nivå på oppstrømsaktiviteten innen olje og gass både nasjonalt og internasjonalt, bidrar imidlertid til økt press på kapasitet i enkelte leverandørsegmenter. En klart svekket krone bedrer konkurransekraften til norske leverandørbedrifter i utlandet, men bidrar også til å øke investeringsanslagene i norske kroner for de investeringene som foretas i utenlandsk valuta. Denne effekten har vært særlig tydelig de siste årene. De siste to årene har kronene svekket seg med 13 prosent mot dollar og 12 prosent mot euro.
De økte investeringsanslagene skyldes også økt aktivitet. Dette er i tråd med oppdaterte anslag fra SSB, Norges Bank og Sokkeldirektoratet og det er flere grunner til denne utviklingen.
Det rapporteres om økt omfang på enkelte utbyggingsprosjekter som bl.a. varslet i statsbudsjettet for 2025. Videre rapporteres det også om økt infill-aktivitet og produksjonsboring på felt i drift. Fasingen av investeringer knyttet til noen utbyggingsprosjekter er også endret sammenlignet med hva som ble lagt til grunn i fjor. Investeringer som tidligere var indikert pådratt senere i perioden, tas nå i 2025 og 2026.
For årene 2026-2027 bidrar enkelte prosjektutsettelser og kanselleringer, sammen med fremskyndingen av noe aktivitet til 2025, til å trekke investeringsbanen ned sammenlignet med i fjor. På den annen side bidrar økt omfang på flere pågående eller planlagte utbyggingsprosjekter kombinert med levetidsforlengelser og tiltak for økt utvinning på felt i drift til det motsatte. Videre har flere nye prosjekter blitt modnet frem i løpet av det siste året og dermed blitt inkludert i porteføljen. Samlet sett gjør dette at det nå anslås et investeringsnivå i 2026-2027 som er høyere enn anslått på samme tid i fjor. Økningen disse årene er imidlertid mindre enn i 2025. Prosjektporteføljen som ligger til grunn for årets analyse indikerer også et noe mer stabilt investeringsnivå mellom 2026 og 2027 enn for de øvrige årene. Det var også tendensen i fjorårets analyse. Likevel er det usikkerhet omkring den endelige fasingen av investeringer.
Anslaget som nå gis for 2028 er vesentlig høyere enn tilsvarende anslag i fjor. Det har sammenheng med at flere nye prosjekter har blitt modnet frem og inkludert i selskapenes investeringsporteføljer i løpet av året. Disse prosjektene forventes å bli sanksjonert de nærmeste årene og vil pådra hovedvekten av investeringene mot slutten av perioden. Noen prosjektutsettelser bidrar også til å løfte anslagene dette året. Likevel ligger det an til et fall i investeringsaktiviteten mellom 2027 og 2028 som i særlig grad skyldes ferdigstillelse av nær alle prosjekter besluttet under aktivitetspakken innført sommeren 2020.
Investeringsaktiviteten avtar videre inn i 2029 fordi prosjekter igangsatt før 2025 nærmer seg produksjonsstart og krever dermed mindre investeringer. Større utbyggingsprosjekter med lengre investeringsprofil og prosjekter som planlegges igangsatt etter 2025, er imidlertid med på å holde investeringsnivået oppe.
Det kraftige fallet som indikeres mot 2029 må tolkes med varsomhet. Ifølge Sokkeldirektoratets statistikk er det 85 funn på norsk sokkel som ennå ikke er besluttet å utvinne, men som kan bli aktuelle i fremtiden. En betydelig andel av disse er ennå ikke inkludert i vår analyse ettersom vi ikke foretar egne vurderinger av eventuelle utbygginger, konseptvalg og påfølgende investeringer utover det selskapene selv rapporterer. På bakgrunn av dette er det et oppsidepotensial knyttet til investeringene i 2029. Effekten av dette kan sees ved å sammenligne fjorårets anslag for 2028 med årets anslag for 2028. Basert på innslagspunktet for investeringene i 2029 og utviklingen i de siste års analyser, kan det tyde på en mer moderat utvikling disse årene før investeringene muligens igjen kan øke. Det avhenger imidlertid av leteresultatene de neste årene og modningen av allerede oppdagende ressurser.
4.4 Nedstenging og fjerning
Anslagene knyttet til nedstenging og fjerning er høyere enn anslagene gitt i fjor. En del av dette skyldes økte markedspriser, men også økt aktivitet. Det anslås et forholdvis stabilt aktivitetsnivå frem til 2028. I 2029 øker aktiviteten betydelig. Dette knytter seg blant annet til fjerning av enkelte større innretninger. En betydelig andel av nedstengings- og fjerningsaktiviteten er konsentrert i Nordsjøen.
4.5 Rørtransport og landvirksomhet
Anslaget for rørtransport og landvirksomhet ligger noe over anslagene i fjorårets analyse. Økte markedspriser er også en del av forklaringen her. Aktiviteten knytter seg bl.a. til rørprosjekter på pågående feltutbygginger og større modifikasjons- og elektrifiseringsprosjekter på land.
4.6 Leting og konseptstudier
Leteaktiviteten er den delen av næringens investeringer som har størst kortsiktig sensitivitet for endringer i markedsforholdene, og leting og konseptstudier er derfor den kategorien som er mest krevende å gi treffsikre anslag for lengre frem i tid.
I fjorårets analyse anslo Offshore Norge investeringer i leting og konseptstudier på 31 milliarder kroner med bakgrunn i en forventning om at det ville igangsettes i overkant av 40 letebrønner i løpet av 2024.
Hittil i år er det påbegynt 41 letebrønner på norsk sokkel, og SSBs siste telling fra november viser investeringer i leting og konseptstudier på 33 milliarder kroner. Det kan påbegynnes noen flere brønner innen utgangen av året.
I tråd med at det ble sanksjonert et høyt antall prosjekter ved utgangen av 2022, utgjorde konseptstudier en forholdsvis stor del av denne investeringskategorien frem til dette tidspunktet. Denne effekten var mindre i 2023, men siden har denne aktiviteten gradvis tatt seg opp. Det gjelder også i 2025. Dette har sammenheng med at det jobbes med å modne frem nye prosjekter som kommer inn i porteføljen lenger ut i perioden.
Basert på operatørenes innrapporterte planer anslår vi investeringer i leting og konseptstudier på 36,5 milliarder kroner i 2025, med en forventing om at det vil påbegynnes om lag 45 letebrønner. Dette representerer en forventing om økt leteaktivitet i 2025 sammenlignet med inneværende år og det høyeste antallet påbegynte letebrønner siden 2019.
4.7 Feltinvesteringer fordelt på havområde
Nordsjøen er det mest modne av havområdene på norsk sokkel med tanke på petroleumsaktivitet. Infrastrukturen er godt utbygget, og geologien er godt kjent. Dette medfører at selv små funn kan bli svært lønnsomme, og de kan bygges ut relativt raskt. Som tidligere år vil det også investeres betydelige summer i Nordsjøen i årene som kommer. Andelen investeringer som retter seg mot dette havområdet er høyt. Investeringene omfatter både større selvstendige utbyggingsprosjekter og flere mindre prosjekter som knytter nye funn opp mot eksisterende infrastruktur.
Figur 4: Investeringer i felt og funn fordelt på havområde
Investeringene i Norskehavet vil også utgjøre en vesentlig del av de totale investeringene de kommende årene. Det er færre felt i drift i dette havområdet sammenlignet med Nordsjøen, men det pågår også flere prosjektutbygginger her. Det jobbes også med å modne frem nye prosjekter i dette havområdet som kan sanksjoneres i løpet av den neste femårsperioden.
Barentshavet er det minst modne av havområdene når det gjelder petroleumsaktivitet, med mindre utbygget infrastruktur og mindre utforsket geologi. Investeringer i dette havområdet vil utgjøre en mindre del av de totale investeringene de kommende årene. Sanksjonering av nye prosjekter vil kunne øke investeringene i dette havområdet mot slutten av perioden. Nettopp fordi infrastrukturen i dette området er lite utbygd, sammenliknet med andre havområder, vil ethvert nytt prosjekt medføre en stor gevinst for fremtidige utbygginger i området.
4.8 Usikkerhet i fremtidige investeringer
Sanksjonerte prosjekter inkluderer investeringer på felt i drift som for eksempel produksjonsbrønner, modifikasjoner o.l., samt investeringer i pågående utbyggingsprosjekter hvor tilknyttede reserver er klassifisert i ressursklasse 2 eller 3.
Investeringer i ikke-sanksjonerte prosjekter inkluderer investeringer i utvikling av ressurser klassifisert i ressursklasse 4 og 5, enten i helt nye funn og felt eller i eksisterende felt. Felles for disse er at det ennå ikke er tatt endelig investeringsbeslutning.
Figur 5: Sokkeldirektoratets ressursklassifisering
Sammenliknet med i fjor øker investeringene og andelen investeringer knyttet til sanksjonerte prosjekter de nærmeste årene. For investeringer knyttet til ikke-sanksjonerte prosjekter er situasjonen motsatt.
Dette skyldes at flere prosjekter har blitt sanksjonert i løpet av året. I tillegg har forskyvninger og endret omfang sammenliknet med fjoråret på enkelte utbyggingsprosjekter, bidratt til å løfte investeringene ytterligere i denne kategorien.
Figur 6: investeringer i felt og funn fordelt på sanksjoneringsstatus
I tillegg til at investeringer flyttes over til kategorien sanksjonerte prosjekter ved investeringsbeslutning, vil det samlede investeringsnivået i kategorien ikke-sanksjonert også kunne påvirkes av forskyvninger, utsettelser, kanselleringer, konseptendringer, nye funn og prosjekter o.l. Disse effektene har også gjort seg gjeldende i løpet av dette året. Fleksibiliteten i denne kategorien er større enn for investeringer som allerede er sanksjonerte.
Investeringer knyttet til sanksjonerte prosjekter utgjør en relativt stor andel av det totale investeringsnivået de nærmeste årene. Utover i perioden øker andelen investeringer knyttet til ikke-sanksjonerte prosjekter og dermed også usikkerheten i anslagene. I tillegg er det en rekke prosjekter som er under modning og som ennå ikke inngår i denne analysen. Dette medfører at det er et oppsidepotensial i det samlede investeringsnivået utover i perioden. Likevel vil selskapene hele tiden måtte vurdere kapasiteten både internt og i leverandørindustrien, og om denne strammes til kan dette tilsi at prosjekter skyves i tid.