Investeringsanalyse 2025-2029

Oljeprisen har gjennom året svingt mellom 70 og 90 dollar per fat og har reagert til dels kraftig på ulike nyheter som har kunnet påvirke markedsbalansen gjennom året. Inflasjon og gjennomgående høye rentenivåer har virket begrensende på den globale økonomiske aktiviteten. Uro i Midtøsten og frykt for eskalering har vært en vesentlig usikkerhetsfaktor på tilbudssiden.

Utviklingen i oljemarkedet fremover er som vanlig heftet med usikkerhet. Det er sett en svak utvikling i kinesisk økonomi den siste tiden som man forventer kan fortsette inn i 2025. Valget i USA og en påtroppende president Trump som har varslet økte tollsatser, kan utløse en handelskrig med dertil negative konsekvenser for global økonomisk aktivitet. Samtidig øker oljeproduksjonen fra USA, Canada, Argentina og Guyana. Dette har samlet sett tynget oljeprisen den siste tiden og forklarer hvorfor OPEC+ har besluttet å forlenge sine produksjonskutt en rekke ganger. En gradvis reversering av kuttene er nå signalisert å starte tidligst i april.

IEA anslår at oljeetterspørselen vil vokse med 920 kb/d inneværende år og med 990 kb/d i 2025¹. Det gir en total oljeetterspørsel på 103,8 mb/d i 2025. Til sammenligning var veksten i oljeetterspørsel 2 mb/d i 2023 og i snitt 1,2 mb/d i perioden 2000-2019.

EU og Storbritannia er svært avhengig av å importere naturgass, enten gjennom rør eller på skip i form av flytende naturgass (LNG). Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har russisk rørledningsgass til EU i stor grad falt bort. Mye av dette bortfallet har blitt erstattet av økt import av LNG fra bla. USA. Økte og stabile leveranser av norsk rørgass har også vært avgjørende. På tross av dette importeres det fremdeles ikke ubetydelige mengder russisk gass til EU, både i form av LNG og rørgass importert via Ukraina og Tyrkia. EUs arbeid med å frigjøre seg fra russisk energi fortsetter.

Gassprisen i Europa har falt betydelig siden de historiske toppene vi så høsten 2022, men ligger fremdeles over snittet for den siste tiårsperioden før invasjonene av Ukraina. Redusert etterspørsel på bakgrunn av mer fornybar energi, energieffektivisering, mildt vær og lavere økonomisk aktivitet, kombinert med god tilgang på global LNG og solide gasslagre, har virket dempende på prisutviklingen.

Gjennom 2024 har imidlertid prisen steget gradvis, mye på bakgrunn av tiltakende global uro og den siste tiden som følge av kaldt og stille vær på kontinentet. Lav fornybarproduksjon har betydd vesentlige lagertrekk. EUs gasslagre er nå på om lag 84 prosent. Det er lavere enn for ett år siden.

Det er fremdeles utsikkerhet knyttet til den ukrainske gasstransittavtalen som går ut ved nyttår. Den russiske gassen som flyter gjennom Ukraina, er anslått å representere 5 prosent av EUs totale gassimport i 2024². Etterspørselsutviklingen i Kina og det øvrige asiatiske markedet vil påvirke konkurransen om globale LNG-laster, samtidig som oppstartstidspunktet på en rekke LNG-anlegg kan virke dempende på markedsbalansen.

Globale oppstrøms investeringer i olje og gass falt kraftig i 2020 som følge av koronapandemien og oljeprisfall. Siden da har investeringene gradvis tatt seg opp i takt med prisutviklingen på olje og gass. På norsk sokkel har utviklingen vært mer stabil, mye grunnet de midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet.

De globale oppstrømsinvesteringene innen offshore olje og gass antas å øke neste år, også på norsk sokkel. Dette bidrar til økt ordreinngang i en rekke leverandørsegmenter. Utviklingen reflekteres også i resultatene fra Norges Banks siste regionalt nettverk-rapporter hvor oljeleverandørene jevnt over rapporterer om forventinger til økt aktivitet.³ Også i NHOs medlemsundersøkelse er det en høy andel av Offshore Norges medlemmer, både operatører og leverandører, som vurderer markedssituasjonen og -utsiktene som gode. Det er, og vil kunne være, presset kapasitet innen flere leverandørsegmenter de nærmeste årene, men effekten anses å være forbigående.

Et gjennomgående høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel fører til robust boreaktivitet mot 2026-2027 og et økende antall aktive brønner. Det gir opphav til noe presset kapasitet i markedet for rigg, boring og brønnservice. Et stort antall tie back-prosjekter bidrar også til høy aktivitet innenfor subsea-leverandørsegmentet.

Videre investeringer på norsk sokkel, enten i nye utbygginger eller på felt i drift, er viktig for å bremse det naturlige fallet i produksjonen etter hvert som felt tømmes. Disse investeringene gir imidlertid også store ringvirkninger inn i norsk økonomi ettersom en betydelig andel av disse investeringene er rettet mot norske leverandører.

Offshorenæringens leverandørindustri henter i hovedsak sin omsetning fra fire kilder: operatørenes investeringer, operatørenes driftsutgifter, etterspørsel fra utlandet og salg til andre markeder. I 2024 er det anslått at leverandørindustrien i Norge totalt sett vil omsette for i overkant av 550 milliarder kroner. 391 milliarder av dette knytter seg til hjemlige salg, hvor en stor andel kommer som følge av investeringsaktiviteten på norsk sokkel.

SSBs siste investeringstelling viser totale petroleumsinvesteringer på 256 milliarder kroner i 2024. Disse investeringene har alene gitt grunnlag for i overkant av 100 000 sysselsatte. Dette er sysselsatte direkte i operatørselskapene, hos leverandører og deres underleverandører. Sysselsettingsvirkningene er fordelt utover hele landet.

Dette gir videre grunnlag for betydelig skatteinntekter i 2024, både gjennom bedriftsbeskatning hos leverandører og underleverandører og i form av inntektsbeskatning av de sysselsatte. I motsetning til statens inntekter fra aktivitet underlagt petroleumsskattesystemet som sluses inn på statens pensjonsfond utland, bidrar skatteinntektene fra leverandørnæringen og dens sysselsatte til å øke handlingsrommet til finansiering av ulike velferdstjenester på statsbudsjettet direkte fra år til år. Skatteinntektene som kan knyttes til investeringsaktiviteten på norsk sokkel i 2024 er beregnet til 44 milliarder kroner⁴.