Offshore Norge - Investeringsanalyse 2024-2028

Gassprisen i Europa har falt kraftig fra de historisk høye nivåene høsten 2022. Forholdvis lav gassetterspørsel gjennom forrige vinter kombinert med høy import av flytende naturgass (LNG) har bidratt til at EU nådde målet om å fylle gasslagrene til 90 prosent innen første november allerede i slutten av august. Dette har redusert usikkerheten i markedet, men prisen er fremdeles volatil sett i et historisk perspektiv, og har en tendens til å reagere forholdvis kraftig på nyheter som kan tolkes negativt for forsyningsbildet. I starten av desember var EUs gasslagre på nesten 93 prosent.

EU og UK er sterkt avhengig av å importere naturgass. Enten gjennom rør eller på skip i form av LNG. Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2021 har russisk rørledningsgass til EU i stor grad falt bort. Mye av dette bortfallet har blitt erstattet av økt import av LNG. Økte og stabile leveranser av norsk rørgass har også vært avgjørende.

Usikkerheten rundt den videre markedsutviklingen i Europa er stor. Flere peker på at det globale gassmarkedet vil være stramt i årene fremover.

De usikre økonomiske utsiktene globalt påvirker forventingene til oljeetterspørselen fremover. Oljeprisen har svingt mye gjennom året i tråd med oppdaterte forventinger til de økonomiske utsiktene, annonserte produksjonskutt og geopolitiske hendelser. Den pågående krigen mellom Israel og Hamas har økt usikkerheten i markedet, men har enda ikke gitt store forstyrrelser i handelsstrømmene. Russisk oljeeksport har holdt seg høy de siste årene hvor en stor del nå eksporteres til Kina, India og Tyrkia. I Europa sees økende importandeler fra bla. Norge og USA.

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår en vekst i global oljeetterspørsel på 2,4 millioner fat per dag (mb/d) i 2023.¹ Dette skyldes i hovedsak utviklingen i Kina og sterk vekst innen petrokjemisk industri. Den anslåtte veksten i 2023 vil gi en total global oljeetterspørsel inneværende år på 102 mb/d. Vekstentakten i global oljeetterspørsel anslås å avta til 0,9 mb/d i 2024 som følge av at effekten av den økonomiske gjeninnhentingen etter pandemien vil har opplevd de siste årene avtar.

Globale oppstrømsinvesteringer i olje og gass falt kraftig i 2020 som følge av koronapandemien og oljeprisfall. Siden da har investeringene gradvis tatt seg opp i takt med prisutviklingen på olje og gass. På norsk sokkel har utviklingen vært mer stabil, mye grunnet de midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet.

De globale oppstrømsinvesteringene i offshore olje og gass antas å øke i årene fremover, også på norsk sokkel. Dette bidrar til økt ordreinngang i en rekke leverandørsegmenter.

Utviklingen reflekteres også i resultatene fra Norges Bank sine siste regionalt nettverk rapporter hvor oljeleverandørene jevnt over rapporterer om forventinger til økt aktivitet.² Også i NHOs medlemsundersøkelse er det et klart flertall av Offshore Norge sine medlemmer, både operatører og leverandører, som vurderer markedssituasjonen- og utsiktene som god. Det er, og vil kunne være, presset kapasitet innen flere leverandørsegmenter de nærmeste årene, men effekten anses å være forbigående.

Den relativt høye sanksjoneringsaktiviteten på norsk sokkel er forventet å drive boreaktiviteten til midten av 2020-tallet, spesielt subsea brønner øker da en stor andel av ny-sanksjonerte prosjektene er subsea-tiebacks. Dette bidrar også til forholdsvis høy aktivitet innen subsea-leverandørsegmentet de neste årene. Norske verft som gjerne står for ferdigstilling og installasjon vil også se økt aktivitet.

I juni 2020 vedtok et bredt flertall på stortinget midlertidige regler i petroleumsskatten. De midlertidige reglene skulle sikre at aktiviteten, og derigjennom sysselsettingen, ble opprettholdt gjennom den usikre perioden med pandemi og oljepriskrig. Investeringsanalysene publisert mellom 2020 og 2023 viser at de midlertidige reglene har fungert etter hensikten. Det ligger an til et stabilt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel.

I Statsbudsjettet for 2023 ble de midlertidige reglene i petroleumsskatten endret. Endringen innebar at friinntektssatsen ble redusert fra 17,69 til 12,4 prosent. Endringen gjaldt for alle prosjekter under de midlertidige reglene, også de prosjektene der utbyggingsplan ble levert før framleggelsen av statsbudsjettet for 2023. Ved tidligere endringer i friinntekt, har endringene kun fått effekt for nye prosjekter framover i tid, dette er dermed ny praksis. Denne justeringen har vært uheldig fordi den har skapt usikkerhet i næringen knytta til hvorvidt friinntekten kan justeres ved senere statsbudsjett. I så måte er det er positivt at det ikke har kommet ytterligere endringer i de midlertidige endringene i petroleumsskatten i løpet av det siste året.

Utbyggingsprosjekter som omfattes av de midlertidige reglene i petroleumsskatteregimet er prosjekter som har levert utbyggingsplaner til olje- og energidepartementet innen 1. januar 2023 og hvor planene godkjennes før 1. januar 2024. Det ble i den aktuelle perioden levert utbyggingsplaner for 18 nye utbygginger og 13 planer for videreutvikling av felt i produksjon. I tillegg til disse utbyggingsprosjektene er det i perioden tatt beslutninger om investeringer i prosjekter for økt utvinning mv. ved eksisterende felt. Disse prosjektene vil også omfattes av de midlertidige endringene.

Menon Economics har på oppdrag for Olje- og energidepartementet beregnet investeringene i disse prosjektene til om lag 440 milliarder kroner.³ De anslår videre at 290 milliarder kroner vil rette seg mot norske aktører. Investeringene er beregnet til å gi et arbeidskraftsbehov på om lag 158 000 årsverk i perioden 2020-2029. Menon Economics peker på betydelig usikkerhet i estimatet for årsverk blant annet som følge av ulike forutsetninger knyttet til importandel og produktivitet.

En betydelig andel av den fremtidige kontantstrømmen fra disse prosjektene vil tilfalle staten gjennom petroleumsskattesystemet og statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Rystad Energy har på oppdrag fra Offshore Norge anslått statens inntekter fra prosjektene som faller innunder det midlertidige petroleumsskattesystemet. I deres basis-scenario anslår de statens netto inntekter fra prosjektene under de midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet til 747 milliarder kroner, i 2023 verdi. Målt som nåverdi med 7 prosent reell diskontering er anslaget 388 milliarder kroner.⁴

Dette viser at prosjektene som faller innunder de midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet er svært lønnsomme for staten. Den høye netto nåverdien ved 7 prosent diskontering viser at det forventes en betydelig ekstragevinst utover et normalt avkastningskrav. De midlertidige endringene i petroleumsskatten har ikke ført til sanksjonering av ulønnsomme prosjekter.

Denne beregningen tar ikke hensyn til hva som ville skjedd i fravær de midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet. Etableringen av et kontrafaktisk scenario uten endringer i petroleumsskatteregimet er krevende og beregningene som følger vil være heftet med betydelig usikkerhet.

Enkelte vil hevde at mange av de samme prosjektene ville blitt realisert uansett, som følge av gjeninnhentingen i oljeprisen gjennom 2020, og at staten taper på endringene som følge av økte skattefradrag.

Det er i den forbindelse verdt å påpeke at selv om oljeprisen hentet seg inn gjennom 2020 var det fremdeles en betydelig usikkerhet i markedet som vedvarte i flere år. Investeringsklimaet var særdeles dårlig, og selskapene utsatte det de kunne av prosjekter. De midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet reduserte denne usikkerhet og gjorde det mulig for selskapene å sanksjonere prosjekter i tråd med tidligere planer. Uten disse endringene er det sannsynlig at prosjekter ville blitt realisert på et mye senere tidspunkt. I mellomtiden ville arbeidsplasser og kompetanse gått tapt i leverandørindustrien.

Som følge av de midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet har man lyktes i å opprettholde aktiviteten og arbeidsplasser gjennom en krevende tid. Beregningene fra Rystad Energy viser også at staten ligger an til å motta vesentlig skatteinntekter i årene fremover fra de aktuelle prosjektene, trolig raskere enn hva som trolig ville vært tilfelle uten endringer.