Status på sokkelen og utsiktene fremover
Totale investeringer
Investeringsanalysen har de siste årene truffet godt med investeringsanslagene for det påfølgende år. Anslaget for totale investeringer i 2023 fra Offshore Norge sin investeringsanalyse publisert i desember 2022 er imidlertid en del lavere enn SSB sin siste investeringstelling fra november 2023. Hovedforklaringen på dette er økt omfang på enkelte pågående utbyggingsprosjekter som varslet i bla statsbudsjettet 2024 kombinert med oppdaterte pris- og kostnadsanslag på tvers av investeringsporteføljen.
Koronapandemien, smittevernstiltak og ettervirkninger av dette har ført til forstyrrelser i globale verdikjeder som igjen ført til forsinkelser i fremdriften på flere utbygginger. Vedvarende forstyrrelser i internasjonale verdikjeder, forsterket av krigen i Ukraina, har gitt en periode med høye og volatile energi- og råvarepriser. I tillegg bidrar økte oppstrømsinvesteringer i olje og gass, både i Norge og internasjonalt, til presset kapasitet i enkelte leverandørsegmenter. Dette samlet sett gir opphav til økte priser på ulike varer og tjenester. En valutaeffekt som følge av en svekket krone medfører også at anslagene oppgitt i norske kroner for de investeringene som foretas i utenlandsk valuta øker. I løpet av det siste året har kronen svekket seg med nesten 12 prosent mot dollar og 14 prosent mot euro.
Totale investeringer i 2024 anslås til 240 milliarder kroner. Målt i faste priser representerer dette en vekst på 9 prosent fra 2023 om man sammenlignet med SSB sin siste telling for dette året. Veksten som nå indikeres er noe høyere enn hva offshore Norge anslo for et år siden og skyldes i hovedsak økt omfang på enkelte utbyggingsprosjekter og modifikasjonsprosjekter på felt i drift. Fasingen av investeringer på noen utbyggingsprosjekter er også endret sammenlignet med i fjor, hvor en større andel nå anslås pådratt i 2023 og 2024. I tillegg forventes det høyere aktivitet innen leting og konseptstudier i 2024 sammenlignet med hva vi anslo for ett år siden.
Etter 2025 forventes investeringene å falle gradvis mot 2028 etter hvert som flere utbyggingsprosjekter ferdigstilles. For leteinvesteringene er det knyttet en betydelig usikkerhet utover i tid, og anslaget for 2024 er derfor fremskrevet reelt for påfølgende år. Dette løfter de totale investeringsanslagene sammenlignet med i fjor fordi samme metodikk ble benyttet i fjorårets analyse basert på et lavere investeringsnivå i 2023.
Investeringer i felt og funn
Mellom 2020 og utgangen av fjoråret ble det sanksjonert en rekke utbyggingsprosjekter. Det ble i den aktuelle perioden levert utbyggingsplaner for 18 nye utbygginger og 13 planer for videreutvikling av felt i produksjon. I tillegg til disse utbyggingsprosjektene er det i perioden tatt beslutninger om investeringer i prosjekter for økt utvinning mv. ved eksisterende felt. Disse prosjektene vil falle inn under de midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet som ble innført sommeren 2020 og bidrar til et høyt aktivitetsnivå i årene fremover.
Fasingen av investeringene er fremdeles noe usikker, men en stor del av investeringsaktiviteten er konsentrert i årene 2023-2026. Fra 2024 ligger investeringene i felt og funn an til å falle gradvis frem mot 2028 etter hvert som blant annet disse prosjektene ferdigstilles. Nye prosjekter, både selvstendige utbyggingsprosjekter og mindre tie-backs, er med på å holde investeringsnivået oppe utover i perioden.
Målt i løpende priser er det anslåtte investeringsnivået høyere for hele perioden sammenlignet med anslagene gitt i fjor. En del av denne økningen kan tilskrives en periode med høy pris- og kostnadsvekst på varer og tjenester, noe som løfter investeringsanslagene sammenlignet med i fjor.
Dette er ikke en utvikling som begrenser seg til denne næringen, men som rammer bredt både i norsk økonomi og internasjonalt. Årsaken til utviklingen er sammensatt og skyldes flere forhold, deriblant vedvarende forstyrrelser i globale verdikjeder som følge av ettervirkningene fra pandemien og forsterket av krigen i Ukraina. Dette har ført til en periode med høye og volatile energi og råvarepriser. I tillegg bidrar økte investeringer i oppstrøms olje og gass både nasjonalt og internasjonalt til økt press på kapasitet i enkelte leverandørsegmenter. En klart svekket krone bedrer konkurransekraften til norske leverandørbedrifter i utlandet, men bidrar også til å øke investeringsanslagene i norske kroner for de investeringene som foretas i utenlandsk valuta. Denne effekten har vært særlig tydelig i år hvor kronen har svekket seg hhv 12 og 14 prosent mot dollar og euro.
De økte investeringsanslagene skyldes også økt aktivitet. Dette er i tråd med oppdaterte anslag fra SSB og Oljedirektoratet og det er flere grunner til denne utviklingen.
Det rapporteres om økt omfang på enkelte utbyggingsprosjekter som bla varslet i statsbudsjettet for 2024. Det rapporteres også om økt infill-aktivitet og endret omfang på flere modifikasjonsprosjekter på felt i drift. I tillegg er det kommet inn noen nye prosjekter knyttet til levetidsforlengelser på enkelte felt som ikke var med i fjorårets portefølje. Fasingen av investeringer knyttet til noen utbyggingsprosjekter er også endret sammenlignet med hva som ble lagt til grunn i fjor. Investeringer som tidligere var indikert pådratt senere i perioden tas nå i 2023 og 2024. Dette er gjort for å sikre ønsket fremdrift i prosjektene.
For årene 2025-2026 bidrar prosjektutsettelser og kanselleringer, sammen med fremskyndingen av noe aktivitet til 2023 og 2024 til å trekke investeringsbanen ned sammenlignet med i fjor. På den annen side bidrar økt omfang på flere pågående prosjekter til det motsatte. I tillegg har flere nye prosjekter blitt modnet frem i løpet av det siste året og inkludert i porteføljen. Både selvstendige utbygginger og mindre tie-backs. Dette samlet sett gjør at det nå anslås et investeringsnivå i 2025-2026 som er høyere enn anslått på samme tid i fjor. Økningen disse årene er imidlertid mindre enn i 2023 og 2024.
Anslaget som nå gis for 2027 er vesentlig høyere enn tilsvarende anslag i fjor. Det har sammenheng med at flere nye prosjekter har blitt modnet frem og inkludert i selskapenes investeringsporteføljer i løpet av året. Dette er prosjekter som forventes å bli sanksjonert de nærmeste årene som vil pådra hovedvekten av investeringsaktiviteten mot slutten av perioden. Noen prosjektutsettelser bidrar også til å løfte anslagene dette året.
Investeringsaktiviteten avtar betydelig i 2028 fordi prosjekter igangsatt før 2024 nærmer seg produksjonsstart og dermed krever mindre investeringer. Større utbyggingsprosjekter med lengre investeringsprofil, samt prosjekter som planlegges igangsatt etter 2024, er imidlertid med på å holde investeringsnivået oppe.
Det kraftige fallet som indikeres mot 2028 må tolkes med varsomhet. Ifølge Oljedirektoratets statistikk er det 80 funn på norsk sokkel som ennå ikke er besluttet å utvinne, men som kan bli aktuelle i fremtiden. En betydelig andel av disse er ennå ikke inkludert i vår analyse ettersom vi ikke foretar egne vurderinger av eventuelle utbygginger, konseptvalg og påfølgende investeringer utover det selskapene selv rapporterer. På bakgrunn av dette er det et oppsidepotensial knyttet til investeringene i 2028. Effekten av dette kan sees ved å sammenligne fjorårets anslag for 2027 med årets anslag for 2027.
Nedstenging og fjerning
Anslagene knyttet til nedstenging og fjerning er om lag på linje med det vi anslo i fjor for de nærmeste årene. Det Indikeres noe høyere aktivitet i 2026 og en foreløpig topp dette året. De økte anslagene har sammenheng med økte markedspriser samt større omfang på aktiviteten enn tidligere antatt. En betydelig andel av nedstengings- og fjerningsaktiviteten er konsentrert i Nordsjøen.
Rørtransport og landvirksomhet
Anslaget for rørtransport og landvirksomhet øker noe sammenlignet med fjorårets anslag utover i perioden. Dette skyldes blant annet endret omfang på enkelte landprosjekter samt noen nye rørprosjekter i tilknytning til pågående feltutbygginger.
Leting og konseptstudier
Leteaktiviteten er den delen av næringens investeringer som har størst kortsiktig sensitivitet for endringer i markedsforholdene, og leting og konseptstudier er derfor den som er mest krevende å gi treffsikre anslag for.
I fjorårets analyse anslo Offshore Norge investeringer i leting og konseptstudier på 24 milliarder kroner med bakgrunn i en forventning om det ville igangsettes i underkant av 35 letebrønner i løpet av 2023.
Hittil i år er det påbegynt 32 letebrønner på norsk sokkel, og SSB sin siste telling fra november viser investeringer i leting og konseptstudier på 25,7 milliarder kroner. Det er sannsynlig at det vil påbegynnes noen flere brønner innen utgangen av året.
I tråd med at det ble sanksjonert et høyt antall prosjekter ved utgangen av 2022 utgjorde konseptstudier en forholdsvis stor del av denne investeringskategorien frem til dette tidspunktet. Denne effekten var mindre i 2023, men i 2024 tar denne aktiviteten seg noe opp igjen. Dette har sammenheng med at det jobbes med å modne frem nye prosjekter som kommer inn i porteføljen mot slutten av perioden.
Basert på operatørenes innrapporterte planer anslår vi investeringer i leting og konseptstudier på 31 milliarder kroner i 2024, med en forventing om at det påbegynnes i overkant av 40 letebrønner. Dette representerer en forventing om noe økt leteaktivitet i 2024 sammenlignet med inneværende år.
Feltinvesteringer fordelt på havområde
Nordsjøen er det mest modne av havområdene på norsk sokkel med tanke på petroleumsaktivitet. Infrastrukturen er godt utbygd, og geologien er godt kjent. Dette medfører at selv små funn kan bli svært lønnsomme og de kan bygges ut relativt raskt. Som tidligere år vil det også investeres betydelige summer i Nordsjøen i årene som kommer. Andelen investeringer som retter seg mot dette havområdet er høyt. Investeringene omfatter både større selvstendige utbyggingsprosjekter og flere mindre prosjekter som knytter nye funn opp mot eksisterende infrastruktur.
Investeringene i Norskehavet vil også utgjøre en vesentlig del av de totale investeringene de kommende årene. Det er færre felt i drift i dette havområdet sammenlignet med Nordsjøen, men det pågår flere prosjektutbygginger også her. Det jobbes også med å modne frem nye prosjekter i dette havområdet som kan sanksjoneres i løpet av den neste femårsperioden.
Barentshavet er det minst modne av havområdene når det gjelder petroleumsaktivitet, med mindre utbygd infrastruktur og mindre utforsket geologi. Investeringer i dette havområdet vil utgjøre en mindre del av de totale investeringene de kommende årene. Sanksjonering av nye prosjekter vil kunne øke investeringene i dette havområdet mot slutten av perioden. Nettopp fordi infrastrukturen i dette området er lite utbygd, sammenliknet med andre havområder, vil ethvert nytt prosjekt medføre en stor gevinst for fremtidige utbygginger i området.
Usikkerhet i fremtidige investeringer
Sanksjonerte prosjekter inkluderer investeringer på felt i drift som for eksempel produksjonsbrønner, modifikasjoner o.l, samt investeringer i pågående utbyggingsprosjekter hvor tilknyttede reserver er klassifisert i ressursklasse 2 eller 3.
Investeringer i ikke-sanksjonerte prosjekter inkluderer investeringer i utvikling av ressurser klassifisert i ressursklasse 4 og 5, enten i helt nye funn og felt eller i eksisterende felt. Felles for disse er at det ennå ikke er tatt endelig investeringsbeslutning.
Sammenliknet med i fjor øker investeringene og andelen investeringer knyttet til sanksjonerte prosjekter de nærmeste årene. For investeringer knyttet til ikke-sanksjonerte prosjekter er situasjonen motsatt.
Dette skyldes at flere prosjekter har blitt sanksjonert i løpet av året, et stort antall helt på tampen av 2022. I tillegg har forskyvninger og endret omfang sammenliknet med fjoråret på enkelte utbyggingsprosjekter bidratt til å løfte investeringene ytterligere i denne kategorien.
For investeringer knyttet til ikke-sanksjonerte prosjekter sees en nedgang de nærmeste årene ettersom flere prosjekter ble sanksjonert ved utgangen av 2022 og gjennom 2023.
I tillegg til at investeringer flyttes over til kategorien sanksjonerte prosjekter ved investeringsbeslutning, vil det samlede investeringsnivået i kategorien ikke-sanksjonert også kunne påvirkes av forskyvninger, utsettelser, kanselleringer, konseptendringer, nye funn og prosjekter o.l. Disse effektene har også gjort seg gjeldende i løpet av dette året. Fleksibiliteten i denne kategorien er større enn for investeringer som allerede er sanksjonerte.
Investeringer knyttet til sanksjonerte prosjekter utgjør en relativt stor andel av det totale investeringsnivået de nærmeste årene. I tillegg er andelen gjennomgående høyere for hele perioden sammenlignet med tidligere analyser. Dette har sammenheng med at det ble tatt endelig investeringsbeslutning for et stort antall prosjekter ved utgangen av 2022. Utover i perioden øker andelen investeringer knyttet til ikke-sanksjonerte prosjekter og dermed også usikkerheten i anslagene. I tillegg er det en rekke prosjekter som er under modning, og som ennå ikke inngår i denne analysen. Dette medfører at det er et oppsidepotensial i det samlede investeringsnivået utover i perioden. Likevel vil selskapene hele tiden måtte vurdere kapasiteten både internt og i leverandørindustrien, og om denne strammes til kan dette tilsi at prosjekter skyves i tid.