Investeringsanalyse for norsk sokkel 2023 - 2027

Investeringsanalysen har de siste årene truffet godt med investeringsanslagene for det påfølgende år.

Totale investeringer for 2023 anslås til 187,1 milliarder kroner. Målt i faste priser representerer dette en økning på 4,7 prosent om man sammenligner med SSB sin siste telling for investeringsnivået i 2022. Økningen er noe større sammenlignet med hva som ble anslått i Offshore Norges investeringsanalyse i fjor. Hovedforklaringen er oppdaterte kostnadsanslag knyttet til noen pågående og planlagte utbygginger, samt endret omfang på prosjekter som vil påbegynnes i 2023. Dette kompenserer for et fall i forventende investeringer i leting og konseptstudier.

Etter 2023 forventes de totale investeringene å ligge på et jevnt høyt nivå på linje med anslagene gitt i 2021. Høyere investeringsanslag knyttet til kategoriene felt og funn og rørtransport og landinvesteringer, trekker investeringsbanen opp, mens lavere investeringsanslag knyttet til leting og konseptstudier trekker banen ned sammenlignet med anslaget gitt i 2021. For leteinvesteringene er det knyttet en betydelig usikkerhet utover i tid, og anslaget for 2023 er derfor fremskrevet reelt for påfølgende år. Dette demper de totale investeringsanslagene fordi samme metodikk ble benyttet i fjorårets analyse. Fra 2025 til 2027 er de totale investeringene nå ventet å falle, men Offshore Norge anser det som sannsynlig at investeringsnivået disse årene kommer til å bli høyere når flere funn modnes frem til konkrete investeringsprosjekter og blir inkludert i for eksempel neste års analyse.

En mer detaljert gjennomgang presenteres i kapitlene under.

FIGUR 1 - Totale investeringer des. 2022 vs. Des. 2021 (MNOK 2023 kr)

TABELL 1 - Offshore Norges anslag desember 2022 (2023 kr)

* SSB telling november 2022 (2023 kr)

Årets investeringsanalyse bekrefter trenden fra tidligere år, hvor investeringene gradvis øker frem mot 2025 etter en liten nedgang fra 2021 til 2022. Hovedårsaken til dette er at det vil bli igangsatt en rekke prosjekter de kommende årene hvor en stor del av investeringene vil tas i perioden 2023-2026.

Investeringsnivået i 2023 er imidlertid noe høyere enn anslått på samme tid i fjor. Hovedforklaringen er oppdaterte kostnadsanslag på enkelte pågående utbyggingsprosjekter som varslet i blant annet Statsbudsjettet 2022. Koronapandemien, smittevernstiltak og ettervirkninger av dette har ført til forstyrrelser i globale verdikjeder som igjen ført til forsinkelser i fremdriften på flere utbygginger. Stramme markeder nasjonalt og internasjonalt, samt vedvarende forstyrrelser i internasjonale verdikjeder forsterket av krigen i Ukraina gir grunnlag for press i flere markeder. En svekket krone medfører også at anslagene oppgitt i norske kroner øker for de investeringene som foretas i utenlandsk valuta.

FIGUR 2 - Investeringeringer i felt og funn des. 2022 vs. Des. 2021 (MNOK 2023 kr)

Investeringsnivåene som anslås i 2024 og 2025 ligger om lag på linje med det som ble anslått i fjor. Ovennevnte effekter gjør seg imidlertid også gjeldene for disse årene. Dette trekker isolert sett investeringsbanen opp sammenlignet med anslaget gitt i fjor. For å optimalisere ressursutnyttelsen i flere funn har flere planlagte prosjekter også blitt endret i omfang eller fått endret konsept som følge av videre modning i løpet av året, dette løfter også investeringene.

Anslagene knyttet til nedstenging og fjerning er om lag på linje med det vi anslo i desember 2021 for årene 2023 til 2026. En betydelig andel av nedstengings- og fjerningsaktiviteten er konsentrert i Nordsjøen.

Anslaget for rørtransport og landvirksomhet øker noe sammenlignet med fjorårets anslag. Dette skyldes blant annet endret omfang på enkelte landprosjekter samt noen nye rørprosjekter i tilknytning til planlagte feltutbygginger. Flere av prosjektene er imidlertid fortsatt i planleggingsfasen, og man kan forvente at det vil kunne komme endringer i de prosjektene som nå foreligger.

Leteaktiviteten er den delen av næringens investeringer som har størst kortsiktig sensitivitet for endringer i markedsforholdene, og leting og konseptstudier er derfor den som er mest krevende å gi treffsikre anslag for.

I fjorårets analyse anslo Offshore Norge investeringer i leting og konseptstudier på 31 milliarder kroner, med bakgrunn av en forventning om det ville igangsettes i overkant av 40 letebrønner i løpet av 2022.

Hittil i år er det påbegynt 33 letebrønner på norsk sokkel, og SSBs telling fra november viser investeringer i leting og konseptstudier på 28,9 milliarder kroner. Dette vitner om noe lavere leteaktivitet enn hva vi anslo ved inngangen av året. Det er imidlertid sannsynlig at det vil påbegynnes noen flere brønner innen utgangen av året.

De siste årene har konseptstudier utgjort en stor del av denne investeringskategorien. Dette var særlig gjeldende i 2021 og 2022, og hadde sammenheng med at det var planlagt sanksjonering av flere prosjekter innen utgangen av 2022. I 2023 er denne effekten mindre, noe som kan tyde på at arbeidet med en stor del av selskapenes prosjektporteføljer er kommet over i en annen fase.

FIGUR 3 - Investeringer i felt og funn fordelt på havområde

I Nordsjøen er infrastrukturen godt utbygd, og geologien godt kjent. Dette medfører at selv små funn kan bli svært lønnsomme og de kan bygges ut relativt raskt. Som tidligere år vil det også investeres betydelige summer i Nordsjøen i årene som kommer, og andelen investeringer som retter seg mot dette havområdet er høyt. Investeringene omfatter både større selvstendige utbyggingsprosjekter og flere mindre prosjekter som knytter nye funn opp mot eksisterende infrastruktur.

Investeringene i Norskehavet vil også utgjøre en vesentlig del av de totale investeringene de kommende årene. I Norskehavet pågår det flere prosjekter, deriblant Ormen Lange fase 3 og det er nylig levert PUD på prosjektene Maria fase 2 og Irpa. Det jobbes også med å modne frem nye prosjekter i dette havområdet som kan sanksjoneres i løpet av den neste femårsperioden.

I Barentshavet er det mindre utbygd infrastruktur og mindre utforsket geologi. Investeringer i dette havområdet vil utgjøre en relativt liten del av de totale investeringene de kommende årene. Sanksjonering av større prosjekter vil kunne øke investeringene i dette havområdet mot slutten av perioden. Nettopp fordi infrastrukturen i dette området er lite utbygd, sammenliknet med andre havområder, vil ethvert nytt prosjekt medføre en stor gevinst for fremtidige utbygginger i området.

Historisk akkumulert produksjon fordelt på havområde (millioner sm3 o.e):

Totalt antall borede brønner fordelt på type og havområde:

Sanksjonerte prosjekter inkluderer investeringer på felt i drift som for eksempel produksjonsbrønner, modifikasjoner og lignende, samt investeringer i pågående utbyggingsprosjekter hvor tilknyttede reserver er klassifisert i ressursklasse 2 eller 3.

Investeringer i ikke-sanksjonerte prosjekter inkluderer investeringer i utvikling av ressurser klassifisert i ressursklasse 4 og 5, enten i helt nye funn og felt eller i eksisterende felt. Felles for disse er at det ennå ikke er tatt endelig investeringsbeslutning.

FIGUR 4 - Oljedirektoratets ressursklassifisering

Sammenliknet med i fjor øker investeringene og andelen investeringer knyttet til sanksjonerte prosjekter de nærmeste årene. For investeringer knyttet til ikke-sanksjonerte prosjekter er situasjonen motsatt.

Dette skyldes at flere prosjekter har blitt sanksjonert i løpet av året. I tillegg har forskyvninger og kostnadsendringer sammenliknet med fjoråret på enkelte utbyggingsprosjekter bidratt til å løfte investeringene ytterligere i denne kategorien.

FIGUR 5 - Investeringer i felt og funn etter sanksjoneringsstatus

For investeringer knyttet til ikke-sanksjonerte prosjekter sees en nedgang de nærmeste årene ettersom flere prosjekter har blitt sanksjonert i løpet av 2022.

I tillegg til at investeringer flyttes over til kategorien sanksjonerte prosjekter ved investeringsbeslutning, vil det samlede investeringsnivået i kategorien ikke-sanksjonert også kunne påvirkes av forskyvninger, utsettelser, kanselleringer, konseptendringer, nye funn o.l. Disse effektene har også gjort seg gjeldende i løpet av dette året. Fleksibiliteten i denne kategorien er større enn for investeringer som allerede er sanksjonerte.