Innledning
Offshore Norge er bransjeforeningen for den industrielle aktiviteten på norsk sokkel: havvind, karbonfangst og -lagring, utvinning av havbunnsmineraler og olje og gass. Offshore Norge har et tett samarbeid med våre medlemmer, og basert på informasjon fra disse utarbeider vi analyser og rapporter for norsk sokkel.
Analysen gir anslag for investeringsaktiviteten knyttet til olje og gass på norsk sokkel de neste fem årene basert på selskapenes egne investeringsplaner ved utgangen av inneværende år.
Analysen er ment for investorer, politikere, journalister og andre som ønsker å få et overblikk over hvordan næringen planlegger aktiviteten på norsk sokkel.
Analysen omfatter hele den nåværende eller planlagte sokkelaktiviteten knyttet til olje og gass, herunder også elektrifiseringsprosjekter, samt nedstengning, rørtransport og annen infrastruktur inkludert den landbaserte aktiviteten. Investeringsanalysen bygger på Offshore Norges medlemmers egne estimater for deres prosjekter på norsk sokkel, og inkluderer både sanksjonerte og ikke-sanksjonerte prosjekter. Basert på selskapenes rapporteringer gir analysen et bilde av investeringsnivået fra 2023 til 2027 slik planene nå foreligger.
Offshore Norge har i år mottatt data fra 13 operatørselskap. Disse er operatører på felt som sto for 98 prosent av produksjonen på norsk sokkel i 2021. Datagrunnlaget i denne analysen er slik sett en oppdatert aggregering av operatørselskapenes egne investeringsbudsjetter, med estimater og tilpasninger foretatt av Offshore Norge.
Rapporten har de siste årene truffet godt med investeringsanslagene for det påfølgende år. Det kan også synes å gjelde for Offshore Norge sin investeringsanalyse fra 2021. I fjorårets analyse skrev vi at det var noe større usikkerhet knyttet til anslagene sammenlignet med tidligere analyser. Dette var begrunnet i pandemiens potensielle ettervirkninger på den globale økonomien. Fremover er usikkerheten også betydelig, men nå i større grad begrunnet i den pågående krigen i Ukraina, den globale energikrisen og en dertil betydelig resesjonsfrykt.
Av hensyn til børssensitivitet, konkurransehensyn og konfidensialitetshensyn er alle prosjekter presentert aggregert. Det vil i analysen ikke gjøres vurderinger av enkeltprosjekter, og spørsmål om dette må rettes til aktuelle operatørselskap.
«Aktiviteten på norsk sokkel er høy, og bærer preg av at sokkelen er i ferd med å bli en mangfoldig energileverandør.»
Aktiviteten på norsk sokkel er høy, og bærer preg av at sokkelen er i ferd med å bli en mangfoldig energileverandør. Olje og gass er fortsatt dominerende, men andre energinæringer vokser frem. Denne investeringsanalysen tar kun for seg investeringer knyttet til olje- og gassaktiviteten.
Offshore Norge vil ved et senere tidspunkt ta for oss for de andre næringene foreningen representerer.
Sammendrag og oppsummering
Totale investeringer for 2023 anslås til 187,1 milliarder kroner, noe som tilsvarer en økning på 4,7 prosent fra 2022 til 2023 målt i faste priser. Dette er en noe større økning enn hva vi anslo på samme tid i fjor. Dette forklares i hovedsak av oppdaterte kostnadsanslag på enkelte utbyggingsprosjekter som varslet i statsbudsjettet 2022, kombinert med endret omfang av enkelte prosjekter som forventes å bli sanksjonert innen utgangen av året.
Mellom 2023 og 2025 anslås investeringene å ligge på et jevnt nivå på rundt 190 milliarder kroner. Det vedvarende høye investeringsnivået disse årene har sammenheng med at det vil sanksjoneres flere prosjekter innen utgangen av dette året.
De totale investeringsnivåene som anslås i årets analyse sammenfaller med det som ble rapportert i fjor, med unntak av noe høyere anslag i årene 2023 og 2026. I løpet av 2022 har selskapene fortsatt å modne frem flere prosjekter, mange med mål om sanksjonering innen utgangen av 2022. Dette har resultert i at noen nye prosjekter har kommet inn i porteføljen, mens andre har blitt endret i omfang. Førstnevnte effekt gjør seg gjeldene lenger ut i perioden, mens sistnevnte fører til økte anslag særlig de nærmeste årene.
Som tidligere år er det også prosjekter som lå inne i prosjektporteføljen i fjor som har blitt utsatt eller kansellert. Dette trekker isolert sett ned investeringsanslagene over perioden, og det bekrefter de kontinuerlige lønnsomhetsvurderingene som gjøres blant selskapene.
«Investeringsnivået som nå anslås i 2026 er betydelig høyere enn hva som ble anslått for dette året i desember 2021.»
I tidligere års investeringsanalyser har vi understreket at flere prosjekter som var på et tidlig planleggingsstadium kunne bli realisert uten at de var en del av investeringsanslaget på daværende tidspunkt. Det ville kunne løfte investeringene utover i femårsperioden. Et tilbakeblikk på tidligere års analyser bekrefter denne trenden, og effekten gjør seg også gjeldende i år. Investeringsnivået som nå anslås i 2026 er betydelig høyere enn hva som ble anslått for dette året i desember 2021. På samme måte er det også et betydelig oppsidepotensial for investeringene i 2027, men basert på utviklingen i investeringsanslagene for 2026, samt innslagspunktet for anslåtte investeringer i 2027 kan det på nåværende tidspunkt tyde på en utflating eller svak nedgang i investeringene etter 2025.
Globale utviklingstrekk
Tilstrekkelig energi er avgjørende for økonomisk utvikling. Siden fjorårets investeringsanalyse har verdensbegivenhetene gitt en ny bevissthet om dette og også om viktigheten av norsk energiproduksjon.
Verden opplever nå en energikrise med en rekke underliggende årsaker, deriblant underinvestering i energi over tid, skjev fordeling av energiforekomster og et stort energibehov. Den desidert viktigste årsaken, spesielt i Europa, er imidlertid Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina og forsøk på å benytte energi, primært gass, som pressmiddel mot Europa.
Energikrisen har gitt store konsekvenser. Europa har hatt store utfordringer med å skaffe tilstrekkelig energi, noe som har medført at man har overbydd andre land i LNG-markedet. Dette har igjen medført at større deler av verden lider av en akutt energimangel og mange forsøker å benytte kull som substitutt for gass i kraftproduksjon. Knapphet på viktige innsatsfaktorer har sammen med andre faktorer også forårsaket økt inflasjon.
Den globale utviklingen har også hatt konsekvenser for olje- og gassnæringen i Norge. Koronapandemien, smittevernstiltak og ettervirkninger av dette har ført til forstyrrelser i globale verdikjeder som igjen har ført til forsinkelser i fremdriften på flere utbygginger. Stramme markeder nasjonalt og internasjonalt, samt vedvarende forstyrrelser i internasjonale verdikjeder, forsterket av krigen i Ukraina, gir grunnlag for press i flere markeder.
Endringer i de midlertidige skatteendringene
I juni 2020 vedtok et bredt flertall på stortinget midlertidige regler i petroleumsskatten. De midlertidige reglene skulle sikre at aktiviteten, og derigjennom sysselsettingen, ble opprettholdt gjennom den usikre perioden med pandemi og oljepriskrig. Investeringsanalysen fra både desember 2020 og desember 2021 viser at de midlertidige reglene har fungert etter hensikten.
I statsbudsjettet for 2023 blir de midlertidige reglene i petroleumsskatten endret. Endringen innebærer at friinntektssatsen reduseres fra 17,69 til 12,4 prosent, og vil gjelde for alle prosjekter under de midlertidige reglene, også de prosjektene der utbyggingsplan ble levert før framleggelsen av statsbudsjettet. Ved tidligere endringer i friinntekt, har endringene kun fått effekt for nye prosjekter framover i tid, så dette er ny praksis.
«Endringen har høsten 2022 skapt usikkerhet for både prosjektframdrift og underleverandører, også fordi det er skapt usikkerhet om hvorvidt friinntekten vil kunne justeres ved senere statsbudsjett.»
Endringen har høsten 2022 skapt usikkerhet for både prosjektframdrift og underleverandører, også fordi det er skapt usikkerhet om hvorvidt friinntekten vil kunne justeres ved senere statsbudsjett. Denne risikoen for ytterligere endringer vil eksistere helt fram til produksjonsstart for prosjektene som omfattes av de midlertidige reglene. Dette, sammen med økt usikkerhet som beskrevet over, medfører at prosjektbildet ved utgangen av året er et annet enn det som det var for et år siden.