6. Klimagassutslipp og andre utslipp til luft
Utslipp til luft fra olje- og gassvirksomheten består i all hovedsak av a CO2, NOx, SOx, CH4 og nmVOC fra ulike forbrenning og direkte utslipp. Utslipp til luft fra forbrenning blir i de fleste tilfeller beregnet ut fra mengden av brenngass og diesel som er brukt på innretningene. Utslippsfaktorene bygger på målinger fra leverandører, standardfaktorer som er utarbeidet av bransjen i samarbeid med myndighetene eller ved feltspesifikke målinger og beregninger.
6.1 Klimastrategi for norsk sokkel
Å redusere utslipp til luft til et minimum har vært et sentralt mål for industrien og for myndighetene siden denne næringen startet i Norge for over 50 år siden. Norsk olje- og gassindustri er Norges største næring og klimaomstilling i sektoren er viktig for å bidra til nasjonale klimaambisjoner og sikre bransjens konkurransekraft slik at arbeidsplasser og energileveranser fra sokkelen ivaretas også på lang sikt.
KonKraft utarbeidet i 2020 klimastrategien «Framtidens energinæring på norsk sokkel – Klimastrategi mot 2030 og 2050». I etterkant ba Stortinget regjeringen i et anmodningsvedtak om å legge frem en plan sammen med bransjen om å redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030. KonKraft har derfor lagt til grunn følgende ambisjoner:
• Olje- og gassindustrien i Norge skal redusere sine absolutte klimagassutslipp med 50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005, og videre redusere utslippene til nær null i 2050.
• Norsk olje- og gassnæring vil sammen med rederier og riggeiere være en pådriver for at fartøyskategorier innenfor offshore maritim aktivitet bidrar aktivt til oppnåelse av målet i Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart om 50 prosent utslippsreduksjon innen 2030 i innenlands sjøtransport og fiske.
I tillegg til målet om å redusere utslippene fra egen virksomhet, har olje- og gassindustrien ambisjoner om å skape en ny og fremtidsrettet energinæring på norsk sokkel som bidrar til at andre aktører kan redusere sine utslipp. KonKraft-partnerne ønsker derfor å utvikle nye verdikjeder for havvind, hydrogen, CCS og havbunnsmineraler på sokkelen.
De årlige statusrapportene gir et oppdatert bilde av hvordan bransjen ligger an til å nå målene i 2030 og utviklingen av de nye verdikjedene basert på aktørenes planlagte prosjekter. Årets KonKraft rapport vil være klar i juni 2025. Hovedkildene til utslipp til luft fra olje- og gassvirksomheten er:
- Forbrenning av naturgass i turbiner, motorer og kjeler
- Forbrenning av diesel i turbiner, motorer og kjeler
- Fakling
- Forbrenning av olje og gass i forbindelse med brønntesting og brønnvedlikehold
Andre kilder til utslipp til luft er:
- Gassventilering, mindre lekkasjer og diffuse utslipp
- Avdamping fra lagring og lasting av råolje offshore
Kraftproduksjon med bruk av naturgass og diesel som brensel er hovedkilden til utslippene av CO2 og NOx. Disse utslippene er hovedsakelig avhengig av energiforbruket på innretningene og av hvor effektiv kraftproduksjonen er. Den nest største kilden er direkte avbrenning av gass, såkalt fakling. Fakling foregår kun i begrenset omfang på norsk sokkel slik det er bestemt i petroleumsloven, men er tillatt av sikkerhetsmessige årsaker i drift og i forbindelse med visse operasjonelle problemer.
Halvparten av metanutslippene (CH4) på olje- og gassinstallasjonene offshore er direkte utslipp fra produksjonsprosessene, som f.eks. fra kompressorer og håndtering av produsert vann. For flyktige organiske forbindelser unntatt metan (nmVOC) er de viktigste kildene offshore lasting og lagring av råolje. Utslipp av nmVOC skjer f.eks. når gassholdig luft fortrenges av råolje ved lasting av tankbåtene.
Utslippene av SOx er hovedsakelig forårsaket av forbrenning av svovelholdige naturgass og diesel. Ettersom norsk naturgass inneholder lite svovel, er bruk av diesel den største kilden til utslipp av SOx. For å minimere utslippene av SOx brukes det diesel med lavt svovelinnhold.
Figur 20 viser utslipp til luft på norsk sokkel sammenlignet med internasjonalt gjennomsnitt per fat produsert oljeekvivalent. Alle tall er fra 2023 fordi internasjonale tall for 2024 ikke er tilgjengelige per juni 2025.
Figur 20: Utslipp til luft på norsk sokkel sammenlignet med internasjonalt gjennomsnitt
6.2 Utslipp av klimagasser
Global oppvarming er en av vår tids aller største utfordringer, og omfattende reduksjoner av menneskeskapte klimagassutslipp er helt nødvendig. Gjennom Parisavtalen har landene forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser slik at økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen begrenses til under 2°C sammenlignet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5°C.
Norge har som en del av Parisavtalen forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Dette skal nås i samarbeid med EU gjennom avtaler om hvordan dette skal løses for både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. For kvotepliktig sektor, som petroleumsnæringen er en del av, er det viktigste virkemiddelet EUs kvotehandelssystem (EU ETS).
I Hurdalsplattformen skjerpet regjeringen Norges klimamål til at de norske klimagassutslippene skal kuttes med 55 prosent innen 2030, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor. I forbindelse med behandlingen av de midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet, ba Stortinget om at petroleumsnæringen reduserer utslippene av klimagasser på norsk sokkel med minst 50 prosent innen 2030.
For å stimulere til ytterligere reduksjon av klimagassutslipp i petroleumssektoren, vedtok Stortinget våren 2021 en Klimaplan som blant annet foreslo en økning i CO2-avgiften på kvotepliktige utslipp fra olje- og gassutvinningen i takt med økningen i avgiften på ikke-kvotepliktige utslipp, slik at den samlede karbonprisen (CO2-avgift + kvotepris) i 2030 skal være om lag 2000 kroner per tonn CO2 (målt i faste 2020-kroner). Klimaplanen slår videre fast at den totale karbonprisen ikke skal overstige 2000 kroner i perioden 2021–2030, med mindre kvoteprisen alene blir høyere.
EU har gjennom The European Green Deal forpliktet seg til minimum 55 prosent utslippskutt innen 2030 samt å være klimanøytral innen 2050. Gjennom EUs Green Deal og "Fit-for-55"-pakken har lover og reguleringer blitt endret for at klimamålene kan nås. I tillegg har EU i flere omganger innført tiltak for å stanse importen av olje og gass fra Russland.
Store geopolitiske endringer har gjort at fokus for EU kommisjonen i perioden 2024-2029 er sikkerhet og økt konkurransekraft, uten at dette skal gå på bekostning av en ambisiøs klimapolitikk. Dette vil bli krevende og vil prege arbeidet i EU med å sette klimamål for 2040. Ifølge Parisavtalen skal landenes forpliktelser (NDC) oppdateres hvert 5. år. Som en del av denne prosessen skal EU og Norge melde inn sine oppdaterte klimamål for 2035 til FN.
Klimagassutslipp fra petroleumsvirksomheten
Figur 21 viser at totalt utslipp av klimagasser fra norsk sokkel og landanlegg under petroleumsskatteloven i 2024 var cirka 10,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter, en nedgang på ca. 4,5 prosent fra 2023. Til tross for høy produksjon de siste årene og ny årsrekord for gassproduksjon i 2024, fortsetter utslippene på norsk sokkel å falle. Nedgangen fra 2023 skyldes blant annet elektrifisering av Troll Vest, Sleipner og Gina Krog med kraft fra land. Metanutslippene fortsatte også å gå ned fra 2023 til 2024.
Figur 21: Utslipp av CO2 ekvivalenter på norsk sokkel
Utslipp av klimagasser per produsert enhet er lav for norsk olje- og gassproduksjon sammenlignet med produksjon i andre regioner, som vist i dataene i Figur 22 fra den internasjonale organisasjonen for olje og gassprodusenter, IOGP. Andre studier fra blant annet Rystad Energy bekrefter dette forholdet mellom utslipp på norsk sokkel og utslipp fra andre regioner.
Figur 22: Klimagassutslipp per produsert enhet i ulike petroleumsprovinser 2003-2023 (Kilde: IOGP)
Utslipp av CO2
I 2024 var direkte CO2-utslipp fra virksomheten på norsk sokkel, samt landanleggene under petroleumsskatteloven cirka 10,3 millioner tonn, ned fra 10,7 millioner tonn i 2023 (se Figur 23).
Figur 23.1: Historisk utvikling av direkte CO2-utslipp (millioner tonn og fordeling på kilde i 2024)
Figur 23.2: Historisk utvikling av direkte CO2-utslipp (millioner tonn og fordeling på kilde i 2024)
Figur 24: Mengde gass gått til fakling per produsert tonn o.e. på norsk sokkel,
sammenlignet med internasjonalt gjennomsnitt
Figur 24 viser historisk utvikling for mengde faklet gass (kg) per produsert enhet (tonn) oljeekvivalent i Norge og internasjonalt gjennomsnitt (IOGP) i perioden 2006-2023. Lave utslipp fra fakling er en vesentlig årsak til at norsk produksjon har lavere CO2-utslipp enn øvrige land. I 2023 var utslippene fra fakling mer enn 10 ganger høyere globalt sammenlignet med Norge. Figur 25 viser historisk utvikling av direkte CO2 utslipp fra de tre største kildene, hvor fakling har vært kilden med lavest utslipp siden 2019.
Samlet norske utslipp av klimagasser i 2024 var ifølge SSB 46,7 millioner tonn CO2e, hvorav petroleumsindustriens andel utgjorde ca. en fjerdedel.
Figur 25: Historisk utvikling av direkte CO2-utslipp (tonn) fra de tre største kildene
Figur 26: CO2 utslippsintensitet for perioden 2003-2024
Norsk olje- og gassproduksjon har i mange år vært og er fortsatt verdensledende i lave klimagassutslipp. Gjennomsnittlig utslipp av klimagasser per produsert enhet er under halvparten av det globale gjennomsnittet. Sektoren er underlagt en rekke virkemidler som CO2-avgift, kvotemarkedet (EU ETS), NOx avgift/fond, faklingsbegrensninger i produksjonstillatelsene, utslippstillatelser med krav om energiledelse, og krav om bruk av best tilgjengelig teknologi. I tillegg er det krav om vurdering av kraft fra land i forbindelse med nye utbygginger. Sammen med en robust ressurs- og utvinningspolitikk har disse regulatoriske virkemidlene utløst, og vil fortsette å utløse tiltak som gir utslippskutt på norsk sokkel.
Forlenget og økt utvinning på eksisterende felt vil normalt øke energibruken per produsert enhet. Det er derfor en betydelig prestasjon at norsk sokkel har klart å opprettholde lave utslipp per produsert enhet samtidig som alderen på feltene har økt.
Resultatet er en norsk offshorenæring i internasjonal toppklasse med hensyn til lave CO2-utslipp per produsert enhet, som vist i Figur 22. Samtidig ser vi at enkelte andre land etter hvert kan vise til klare utslippsforbedringer ved at de iverksetter driftsmønstre lik de vi har på norsk sokkel, for eksempel ved redusert fakling. Dette er svært positivt. Redusert fakling er et tiltak som både reduserer CO2-utslippene og øker energitilgangen for markedet siden gassen blir utnyttet fremfor å bli brent i fakkel.
Figur 26 viser historisk utvikling for utslipp av CO2 per levert volum hydrokarboner. I 2024 var spesifikt utslipp av CO2 på 6,7 kg/fat oljeekvivalenter produsert (salgbar). Dette er ned fra 7,3 i 2023. Reduksjonen skyldes blant annet at flere installasjoner har fått kraft fra land i 2024.
Kortlevde klimadrivere
Kortlevde klimadrivere består av partikler og gasser med kort levetid i atmosfæren og kjennetegnes ved at de har negativ effekt på klima og helse. Dersom man klarer å redusere disse utslippene vil man oppnå både klima- og helsegevinster. I petroleumsindustrien offshore er utslipp av metan (CH4) fra kaldventilering og diffuse utslipp de viktigste utslippskildene.
Utslipp av metan
De viktigste kildene til utslipp av metan fra olje- og gassvirksomheten offshore er 1) planlagte eller uplanlagte direkte utslipp til luft, 2) uforbrent forbrenning i fakkel og turbiner og 3) utslipp ved lagring og lasting av råolje. Årlige utslipp av metan rapporteres i henhold til metoder og utslippsfaktorer fastsatt av Miljødirektoratet og industrien i fellesskap. Petroleumsnæringen arbeider kontinuerlig med forbedring av metodikk og utslippsfaktorer for metan og nmVOC. Bruk av utstyr for direkte måling av metanutslipp er viktig i arbeidet med å forbedre kvaliteten på rapporterte data. For å avdekke lekkasjer fra prosessutstyr gjennomføres egne lekkasjedeteksjonsprogram (Leak Detection and Repair, LDAR) hvor det bl.a. benyttes håndholdte infrarøde kameraer. Bruk av kameraer (Optical Gas Imaging) muliggjør rask igangsetting av tiltak for reduksjon/eliminering av utslippene forbundet med mindre lekkasjer.
Figur 27 viser utslipp av metan (CH4) fra virksomheten på norsk sokkel i 2024 fordelt på kilde. Samlet metanutslipp i 2024 var 10 871 tonn, sammenlignet med 11 579 tonn i 2023. Dette er en nedgang på tross av økt gassproduksjon. Diffuse utslipp og kaldventilering utgjorde 64 prosent i 2024 mens utslippet fra mindre lekkasjer utgjorde kun 5 prosent. Den betydelige nedgangen fra 2014-2015 til 2016 skyldes hovedsakelig en langt mer detaljert oppfølging av de enkelte utslippskilder og revisjon av utslippsfaktorene.
Metanutslipp forbundet med gasseksport til Europa
Naturgassen som produseres på norsk sokkel eksporteres i hovedsak til Europa der den benyttes i husholdninger, industri og gasskraftverk. Naturgass består hovedsakelig av metan som er en svært potent klimagass.
Metanintensiteten på norsk sokkel var i 2024 0,01 prosent (utslipp pr enhet gass solgt). Til sammenligning har 12 av de største olje- og gasselskapene i verden gjennom Oil and Gas Climate Initiative (OGCI) rapportert en samlet gjennomsnittlig metanintensitet på 0,14 prosent for 2023.
Årsakene til den lave metanintensiteten for norsk naturgass er bl.a. undersjøiske gassrør, forbud mot rutinefakling, høyt avgiftsnivå, i tillegg til høyt fokus på å minimere gasslekkasjer av klima- og sikkerhetshensyn. IEA sier i sin 2025 oversikt over verdens metanutslipp at om alle land klarte å redusere utslippene sine av metan til Norges nivå, så ville de globale utslippene fra olje- og gassproduksjon falle med over 90 prosent.
Figur 27.1: Historisk utvikling for samlet utslipp av CH4 (tonn) og fordeling på kilder i 2024
Figur 27.2: Historisk utvikling for samlet utslipp av CH4 (tonn) og fordeling på kilder i 2024
6.3 Utslipp av nmVOC
NmVOC er flyktige organiske forbindelser som indirekte kan bidra til klimaeffekter gjennom dannelsen av troposfærisk ozon. I 2024 var totalutslippene av nmVOC fra norsk sokkel 21 289 tonn. Dette er en nedgang sammenlignet med 2023 da utslippene var 23 253 tonn, som vist i Figur 28.
Figur 28.1: Historisk utvikling for samlet utslipp av nmVOC (tonn) og fordeling på kilde
Figur 28.2: Historisk utvikling for samlet utslipp av nmVOC (tonn) og fordeling på kilde
Siden 2001 er samlede utslipp av nmVOC blitt redusert med 91 prosent. En betydelig utslippsreduksjon er oppnådd som følge av investeringer i nye anlegg for fjerning og gjenvinning av oljedamp på lagerskip og skytteltankere. De siste årene har også samarbeidsprosjektet på metan og nmVOC med Miljødirektoratet bidratt til reduserte utslipp.
6.4 Utslipp av NOx
Den viktigste kilden til utslipp av NOx på norsk sokkel er fra forbrenning av naturgass og diesel for energiproduksjon på installasjonene. I tillegg er dieseldrevne motorer på flyttbare rigger en viktig kilde. De flyttbare riggene benyttes både til leteboring og produksjonsboring.
Miljøavtalen om NOx regulerer næringsorganisasjonenes forpliktelser overfor myndighetene til å redusere sine samlede NOx-utslipp. Norge oppfylte sine NOx-forpliktelser i Gøteborgprotokollen i god tid før 2020, og innsatsen for å redusere NOx-utslipp gjennom NOx-fondet har vært avgjørende for å oppfylle denne forpliktelsen. NOx-fondets betydning for utslippskutt er beskrevet under.
NOx-utslippene har blitt vesentlig redusert gjennom utløste tiltak fra NOx-fondet. NOx-avtalen for perioden 2018 - 2025 ble godkjent av ESA i 2018, og er nå forlenget til 2027.
I 2024 var totalt utslipp av NOx fra petroleumsvirksomheten 32 617 tonn. Dette er en nedgang fra 2023, da utslippet var 33 691 tonn. Nedgangen skyldes redusert utslipp fra forbrenning i turbiner.
Figur 29 viser utslipp av NOx fra virksomheten på norsk sokkel og fordeling på kilder i 2024.
Figur 29.1: Historisk utvikling for samlet utslipp av NOX (tonn) og fordeling på kilde
Figur 29.2: Historisk utvikling for samlet utslipp av NOX (tonn) og fordeling på kilde
6.5 NOx-fondet og betydning for utslippskutt
NOx-avtalen er en miljøavtale mellom næringslivet og norske myndigheter som innebærer at næringslivet forplikter seg til å holde samlede utslipp av NOx under fastsatte utslippstak. NOx-avtalen har vært et vellykket virkemiddel siden 2008. Fondet er en viktig bidragsyter til kostnadseffektiv energiomlegging, reduksjon av utslipp og energieffektivisering innen olje og gass, landbasert industri, skipsfart og fiskeflåten. Prosjektene reduserer ofte både CO2- og NOx-utslipp.
Virksomheter som er tilsluttet NOx-avtalen får fritak fra NOx-avgiften. Virksomhetene betaler i stedet inn til fondet etter en betalingsmodell basert på rapporterte utslippstall der satsene er noe lavere enn avgiften. NOx-fondet benytter de innbetalte midlene til støtte for virksomheter som gjennomfører tiltak for å redusere sine NOx-utslipp. Støtten fra NOx-fondet blir utbetalt når tiltaket er gjennomført og dokumentert. Det kan også søkes støttes til visse typer industri som er unntatt den fiskale avgiften.
NOx-avtalen mellom Staten og næringslivet løper ut 2027 og bør forlenges for perioden 2028-2030 som et kraftfullt virkemiddel for å redusere næringslivets klimagassutslipp og forurensning, samt for å unngå svekket konkurransekraft. NOx-fondet har bidratt og vil fortsatt kunne bidra til skalering av kostnadseffektive null- og lavutslippsløsninger til vanns og på land, både alene og i samvirke med øvrig virkemiddelapparat. En siste avtaleperiode 2028-2030 vil kunne hente ut den fulle effekten i ordningen, i en tid der norsk næringsliv, klima og miljø trenger det som mest. Prosjekter som støttes av NOx-fondet har høy realiseringsgrad.
Over 1500 prosjekter er så langt gjennomført, og har bidratt til at alle målene for reduksjon i NOx-utslipp er overholdt. I tillegg er årlige CO2-utslipp er redusert med omtrent 2 mill. tonn. Næringslivet samlet har evne til å opprettholde dette trykket ut 2030 og bidra vesentlig til at nasjonale utslippsmål nås. Et eksempel på ringvirkninger er at NOx-fondets støtteordning har utløst investeringer på i størrelsesorden 11 mrd. kr utført på norske verft.
Eksempler på tiltak i petroleumsvirksomhet som har fått støtte av NOx-fondet:
- Hywind Tampen
Delvis elektrifisering av Gullfaks og Snorre med 11 flytende havvindturbiner. Startet produksjon i november 2022, og kutter omtrent 200 000 tonn CO2 og 1 100 tonn NOx årlig - Elektrifisering av plattformer med kraft fra land: Troll B og C, Sleipner Vest, Draugen, Oseberg, Njord
- Borerigger som installerer katalytisk rensing av NOx, batteriteknologi og andre tiltak for energieffektivisering
6.6 Utslipp av SOx
Figur 31 viser utslipp av SOx fra virksomheten på norsk sokkel og fordeling av utslippene i 2024 basert på kilde. I 2024 var samlet SOx-utslipp 411 tonn, en reduksjon fra 479 tonn i 2023.
Figur 31.1: Historiske utslipp av SOx fra sokkelen, med fordeling på kilde
Figur 31.2: Historiske utslipp av SOx fra sokkelen, med fordeling på kilde