4 STATUS PÅ SOKKELEN OG UTSIKTENE FREMOVER
4.1 Datagrunnlag og metode
Investeringsanalysen gjøres ved at operatørselskaper på norsk sokkel deler informasjon om sine investeringsplaner med Offshore Norge. Dataene i denne rapporten er en oppdatert aggregering av operatørselskapenes egne investeringsbudsjetter, med enkelte estimater og tilpasninger foretatt av Offshore Norge
I år har vi mottatt data fra 13 operatørselskap. Disse er operatører på felt som sto for tilnærmet 100 prosent av produksjonen på norsk sokkel i 2024. Det er selskapet med operatørskapet for enten felt eller funn som har rapportert investeringsestimat for hele investeringen til Offshore Norge.
De rapporterte tallene er aggregert etter følgende kategorier:
Investeringer i felt og funn: Varer, tjenester og produksjonsboring på felt i drift og feltutbygginger.
Nedstenging og fjerning: Kostnader knyttet til nedstenging og fjerning av eksisterende infrastruktur.
Rørtransport og landvirksomhet: Investeringer på landanlegg og i rørinfrastruktur som kan ta tredjepartsvolumer. Feltspesifikke rørinvesteringer som for eksempel umbilicals, risers og flowlines er inkludert i kategorien investeringer i felt og funn.
Leting og konseptstudier: Kostnader knyttet til leting og konseptstudier for nye utbygginger.
Investeringsanalysen inkluderer både sanksjonerte og ikke-sanksjonerte investeringer. SSBs siste anslag fra november 2025 for året 2026, inkluderer derimot kun sanksjonerte investeringer. Dette medfører at vår investeringsanalyse gir noe høyere anslag enn SSB, og at usikkerheten også er høyere fordi anslaget er betinget av en viss prosjektframdrift hos selskapene.
Utover i perioden øker usikkerheten fordi den ikke-sanksjonerte delen av porteføljen utgjør en stadig større andel av de totale investeringene. Dette er investeringer knyttet til prosjekter som i større grad kan endres i omfang eller skyves i tid.
Basert på tidligere erfaring og kjennskap til næringen, anser Offshore Norge det som sannsynlig at investeringsnivået mot slutten av perioden kommer til å bli høyere enn det som fremkommer av denne analysen. Det har blitt gjort flere funn de siste årene som ennå ikke er inkludert i våre anslag, men som inkluderes i anslag fra for eksempel Sokkeldirektoratet.
4.2 Totale investeringer
Figur 5: Totale investeringer 2025-2030
SSBs siste anslag for investeringene i 2025, publisert i november i år, er på høyde med Offshore Norges anslag gitt i desember 2024, målt i løpende priser. Gjennom året har SSB oppjustert sine investeringsanslag særlig innenfor kategorien felt i drift samt leting og konseptstudier.
Offshore Norge anslår i denne analysen totale investeringer på norsk sokkel i 2026 på 270 milliarder kroner. Målt i faste priser representerer det et fall i investeringene på 4 prosent om man sammenlignet med SSBs siste telling for inneværende år. Årets analyse bekrefter derfor trenden fra i fjor.
Til tross for lavere forventet leteaktivitet i årets analyse, dempes imidlertid det indikerte fallet i 2026 som følge av økte investeringsanslag knyttet til feltutbygginger og felt i drift. Bakgrunnen for de økte investeringene er sammensatt og skyldes flere forhold, blant annet økt omfang på enkelte utbyggingsprosjekter og økt innfill-aktivitet og produksjonsboring på felt i drift.
Etter 2026 forventes investeringene å falle videre etter hvert som større utbyggingsprosjekter ferdigstilles. Fallet i investeringsaktivitet som indikeres mot 2027 er imidlertid større i årets analyse enn i fjorårets. Hovedårsaken til dette er noe prosjektutsettelser som skyver en del aktivitet til 2028 hvor det går mot en utflating av investeringsnivået.
Investeringsnivåene mot slutten av perioden er som vanlig heftet med betydelig usikkerhet, men historisk sett vil de løfte seg i senere investeringstellinger etter hvert som eksiterende og nye prosjekter modnes frem. Årets analyse samlet sett indikerer derfor en investeringsnedgang i 2026 og 2027, før investeringene trolig vil flate ut mot slutten av perioden. En rekke mindre utbyggingsprosjekter, kombinert med vedvarende behov for investeringer på felt i drift, vil opprettholde investeringsaktiviteten, men på et lavere nivå enn hva vi har sett de siste årene.
| Offshore Norge prognoser desember 2025 (millioner 2026 NOK) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2025 | 2026 | 2027 | 2028 | 2029 | 2030 | |
| Investeringer felt og funn | 228 000 | 210 700 | 191 100 | 190 400 | 160 000 | 151 100 |
| Nedstenging og fjerning | 8 400 | 15 500 | 14 100 | 8 600 | 9 700 | 8 900 |
| Rørstransport og landvirksomhet | 10 300 | 11 900 | 10 200 | 9 900 | 8 500 | 5 800 |
| Leting og konseptstudier | 34 100 | 31 500 | 31 500 | 31 500 | 31 500 | 31 500 |
| Total | 280 800 | 269 600 | 246 900 | 240 400 | 209 700 | 197 300 |
| Anslått reell vekst | -4 % | -8 % | -3 % | -13 % | -6 % | |
| Totale investeringer desember 2024 (2025 NOK) | 275 000 | 251 100 | 242 900 | 216 600 | 203 100 | |
4.3 Investeringer i felt og funn
Figur 6: Investeringer i felt og funn 2025-2030
Målt i løpende priser er det anslåtte investeringsnivået innenfor denne kategorien høyere for hele perioden sammenlignet med anslagene gitt for ett år siden. En del av denne økningen kan tilskrives pris og kostnadsvekst på varer og tjenester. Denne effekten er imidlertid samlet sett mindre enn tidligere år og reflekterer at inflasjonspresset generelt er i ferd med å avta, og indikerer at presset i enkelte næringsspesifikke verdikjeder og leverandørsegmenter også er i ferd med å reduseres. Vedvarende geopolitisk uro og en vedvarende svak norsk krone bidrar imidlertid til å øke investeringsanslagene i norske kroner for de investeringene som foretas i utenlandsk valuta.
Til tross for noen prosjektkanselleringer sammenlignet med fjoråret, skyldes de økte investeringsanslagene også økt aktivitet. Dette er i tråd med oppdaterte anslag fra SSB, Norges Bank og Sokkeldirektoratet. Det rapporteres om både økt omfang på enkelte store utbyggingsprosjekter og økt produksjonsboring på felt i drift. Levetiden på noen installasjoner planlegges også forlenget og det pådras også investeringer knyttet til dette. Det har også blitt inkludert nye prosjekter i porteføljen som ikke var med i fjorårets telling. Denne effekten gjør seg særlig gjeldende mot slutten av perioden.
Investeringsprofilen som presenteres i årets analyse er noe annerledes enn den som ble presentert i fjor. Ovennevnte effekter bidrar til å dempe fallet i investeringer mellom 2025 og 2026 som ble indikert i fjorårets analyse. Utsettelse av flere nye utbyggingsprosjekter, samt noe aktivitet på felt i drift, bidrar imidlertid et brattere fall i investeringsaktiviteten i 2027.
Prosjektutsettelser, modning av prosjekter, kombinert med helt nye prosjekter bidrar til noe høyere aktivitet i 2028 og en flat utvikling fra 2027. Fasingen og tidspunktet for sanksjonering av flere prosjekter er imidlertid svært usikker.
Basert på selskapenes nåværende investeringsplaner, ligger det an til at investeringsaktiviteten avtar videre mot 2029 for deretter å flate ut. Større utbyggingsprosjekter med lengre investeringsprofil, prosjekter som planlegges igangsatt etter 2026, og et kontinuerlig investeringsbehov på felt i drift er med på å holde investeringsnivået oppe, men på et lavere nivå enn de siste årene.
Det er et klart oppsidepotensiale knyttet til investeringene mot slutten av perioden. Ifølge Sokkeldirektoratets statistikk er det 88 funn på norsk sokkel som ennå ikke er besluttet å utvinne, men som kan bli aktuelle i fremtiden. En betydelig andel av disse er ennå ikke inkludert i vår analyse ettersom vi ikke foretar egne vurderinger av eventuelle utbygginger, konseptvalg og påfølgende investeringer utover det selskapene selv rapporterer.
Som i fjor, tyder innslagspunktet for investeringer i analysens siste år, kombinert med erfaringer fra tidligere analyser, at utviklingen mot slutten av perioden kan bli mer moderat før investeringene igjen kan øke. Det avhenger imidlertid av næringens rammebetingelser, leteresultatene de neste årene og modningen av allerede oppdagende ressurser.
4.4 Nedstenging og fjerning
Anslagene knyttet til nedstenging og fjerning er noe høyere enn i fjor med unntak av 2029. Dette skyldes økte markedspriser, men også noe økt aktivitet de nærmeste årene. I 2029 ligger det an til lavere nedstengingsaktivitet enn hva vi anslo på samme tid i fjor. Dette skyldes utsettelse av nedstengings aktiviteten på enkelte større innretninger. En betydelig andel av nedstengings- og fjerningsaktiviteten er konsentrert i Nordsjøen.
4.5 Rørtransport og landvirksomhet
Anslaget for rørtransport og landvirksomhet ligger noe over anslagene i fjorårets analyse. Økte markedspriser er også en del av forklaringen her. Aktiviteten knytter seg bl.a. til rørprosjekter på pågående feltutbygginger og større modifikasjons- og elektrifiseringsprosjekter på land.
4.6 Leting og konseptstudier
Leteaktiviteten er den delen av næringens investeringer som har størst kortsiktig sensitivitet for endringer i markedsforholdene, og leting og konseptstudier er derfor den kategorien som er mest krevende å gi treffsikre anslag for lengre frem i tid.
I fjorårets analyse anslo Offshore Norge investeringer i leting og konseptstudier på 36,5 milliarder kroner med bakgrunn i en forventning om at det ville igangsettes om lag 45 letebrønner i løpet av 2025.
Hittil i år er det påbegynt 45 letebrønner på norsk sokkel, og SSBs siste telling fra november viser investeringer i leting og konseptstudier på 34,6 milliarder kroner. Det kan påbegynnes noen flere brønner innen utgangen av året.
Figur 7: Antall påbegynte letebrønner per år
Kilde: Sokkeldirektoratet, Offshore Norge
I tråd med at det ble sanksjonert et høyt antall prosjekter ved utgangen av 2022, utgjorde konseptstudier en forholdsvis stor del av denne investeringskategorien frem til dette tidspunktet. Denne effekten var mindre i 2023, men siden har denne aktiviteten gradvis tatt seg opp igjen i 2024, 2025 og også 2026. Dette har sammenheng med at det jobbes med å modne frem nye prosjekter som kommer inn i porteføljen lenger ut i perioden.
Basert på operatørenes innrapporterte planer anslår vi investeringer i leting og konseptstudier på 31,5 milliarder kroner i 2026, med en forventing om at det vil påbegynnes om lag 37 letebrønner. Dette representerer en forventing om noe redusert leteaktivitet i 2026 sammenlignet med inneværende år, men fremdeles på høyde med historiske nivåer.
4.7 Feltinvesteringer fordelt på havområde
Nordsjøen er det mest modne av havområdene på norsk sokkel med tanke på petroleumsaktivitet. Infrastrukturen er godt utbygget, og geologien er godt kjent. Dette medfører at selv små funn kan bli svært lønnsomme, og de kan bygges ut relativt raskt. Som tidligere år vil det også investeres betydelige summer i Nordsjøen i årene som kommer. Andelen investeringer som retter seg mot dette havområdet er høyt. Investeringene omfatter både større selvstendige utbyggingsprosjekter, flere mindre prosjekter som knytter nye funn opp mot eksisterende infrastruktur, samt løpende investeringer på mange felt i drift.
Figur 8: Feltinvesteringer fordelt på havområde 2026-2030
Investeringene i Norskehavet vil også utgjøre en vesentlig del av de totale investeringene de kommende årene. Det er færre felt i drift i dette havområdet sammenlignet med Nordsjøen, men det pågår også flere prosjektutbygginger her. Det jobbes også med å modne frem nye prosjekter i dette havområdet som kan sanksjoneres i løpet av den neste femårsperioden.
Barentshavet er det minst modne av havområdene når det gjelder petroleumsaktivitet, med mindre utbygget infrastruktur og mindre utforsket geologi. Investeringer i dette havområdet vil utgjøre en mindre del av de totale investeringene de kommende årene. Sanksjonering av nye prosjekter vil kunne øke investeringene i dette havområdet mot slutten av perioden. Nettopp fordi infrastrukturen i dette området er lite utbygd, sammenliknet med andre havområder, vil ethvert nytt prosjekt medføre en stor gevinst for fremtidige utbygginger i området.
4.8 Usikkerhet i fremtidige investeringer
Sanksjonerte prosjekter inkluderer investeringer på felt i drift som for eksempel produksjonsbrønner, modifikasjoner o.l., samt investeringer i pågående utbyggingsprosjekter hvor tilknyttede reserver er klassifisert i ressursklasse 2 eller 3.
Investeringer i ikke-sanksjonerte prosjekter inkluderer investeringer i utvikling av ressurser klassifisert i ressursklasse 4 og 5, enten i helt nye funn og felt eller i eksisterende felt. Felles for disse er at det ennå ikke er tatt endelig investeringsbeslutning.
Figur 9: Sokkeldirektoratets ressursklassifisering
Sammenliknet med i fjor øker investeringene og andelen investeringer knyttet til sanksjonerte prosjekter de nærmeste årene. For investeringer knyttet til ikke-sanksjonerte prosjekter er situasjonen motsatt.
Dette skyldes at flere prosjekter har blitt sanksjonert i løpet av året. I tillegg har forskyvninger og endret omfang sammenliknet med fjoråret på enkelte utbyggingsprosjekter, bidratt til å løfte investeringene ytterligere i denne kategorien.