3 MARKEDSSITUASJONEN OG UTSIKTENE
3.1 Olje- og gassmarkedet
Oljeprisen har gjennom 2025 beveget seg i intervallet mellom 60 og 80 USD per fat. President Trumps tollkrig initiert 2. april utløste forventinger om svakere økonomisk vekst globalt og tynget med det markedet. Tiltakende geopolitisk uro gjennom sommeren, som toppet seg med USAs bombing av Irans atomanlegg i juni, løftet oljeprisen. Det samme gjorde nye russiske sanksjoner. Utover høsten og nå inn mot 2026 tynges prisen noe som følge av forventinger om et tilbudsoverskudd i markedet gjennom det neste året. Det forventende overskuddet drives av svakere etterspørselsvekst enn man har sett historisk kombinert med økt tilbud fra land både i og utenfor OPEC.
Det Internasjonale Energibyrået (IEA) anslår en vekst i global oljeproduksjon på 2,5 millioner fat per dag (Mb/d) i 2026. Energistatistikkbyrået i USA (EIA) anslår en svakere vekst på 1,4 Mb/d. På etterspørselssiden anslås en vekst på hhv 0,8 Mb/d og 1,1 Mb/d hos de to byråene. IEA ser med det en vesentlig større vekst i tilbudsoverskuddet gjennom 2026 enn EIA.
Usikkerheten er betydelig og ulike faktorer kan trekke markedet i ulike retninger. På nedsiden kan nye handelskonflikter igjen svekke de globale vekstutsiktene og på oppsiden kan nye og tiltakene geopolitiske spenninger påvirke forventingene til tilbudssiden. Markedsbalansen kan også bli strammere enn anslått hvis veksten i etterspørselen, særlig i store land utenfor OECD blir sterkere enn ventet, eller at produksjonen fra OPEC+ ikke øker like mye som varslet. Kinas strategiske bygging av oljelagre gjennom 2025 og det videre tempoet i dette representerer også en usikkerhetsfaktor fremover.
De siste årene har regionale gassmarkeder blitt tettere knyttet sammen gjennom økt import og eksport av flytende naturgass (LNG). Sammen med stabile gassleveranser fra Norge har økt import av LNG fra USA vært avgjørende for å kompensere for bortfallet av russisk rørgass i EU. Fremdeles importeres store mengder gass fra Russland, men importandelen har i 2025 falt til 12% ned fra 19% i 2024. EU har er mål om å fullstendig fase ut all russisk gass senest innen 1. november 2027.
Figur 1: Kvartalsvis gassimport til EU
Kilde: Breugel basert på ENTSOG, GIE og Bloomberg
Den europeiske gassprisen steg kraftig ved starten året som følge av kaldere vær enn normalt og tiltakende bekymringer knyttet til lagerfylling før neste vinter. I juli vedtok EU en oppmykning av lagerfyllingskravet på 90% innen 1. november. Dette bidro til å dempe prisutviklingen gjennom sommeren. EUs gasslagre nådde sin topp 4. november på 83%. Det er vesentlig lavere enn de tre siste årene.
De neste årene vil vi se en betydelig økning i den globale LNG eksportkapasiteten. Ifølge IEA vil ca. 300 bcm med ny LNG kapasitet tilføres markedet innen 2030. USA står for en vesentlig del av økningen. Mer tilgjengelig LNG vil virke dempende på den globale markedsbalansen som har vært stram de siste årene, det vil også kunne påvirke gassprisen i Europa.
3.2 Leverandørmarkedet
Det har vært høy aktivitet i leverandørindustrien de siste årene. Dette skyldes både de midlertidige skattereglene innført sommeren 2020 og vedvarende høye olje- og gasspriser. Det har gitt presset kapasitet i flere leverandørsegmenter både nasjonalt og internasjonalt. Aktiviteten vil imidlertid avta fremover ettersom investeringene på norsk sokkel ligger an til å falle de neste årene.
Mindre investeringer betyr mindre oppdrag til deler av leverandørindustrien. Dette reflekteres også i Norges Banks regionale nettverk rapporter hvor kapasitetsutnyttingen blant oljeleverandørene er fallende og det rapporteres om lavere vekstforventninger fremover.
Leverandørbedrifter med oppdrag innen konstruksjon og ferdigstillelse av større utbyggingsprosjekter vil være mer utsatt. Innenfor dette segmentet har det også blitt varslet nedbemanninger og blitt gjennomført oppsigelser de siste månedene. Et vedvarende investeringsbehov på felt i drift og flere mindre tie-back prosjekter gjør at leverandører innen drift, vedlikehold, subsea, rigg, boring og brønn vil kunne se en mer stabil utvikling til tross for aktivitetsnedgangen samlet sett.
Figur 2: Rapportert kapasitetsutnytting hos oljeleverandørene
Kilde: Norges Bank, Regionalt Nettverk. Andel av kontaktene som vil ha noen eller betydelige problemer med å øke produksjonen/salget uten å sette inn flere ressurser, som for eksempel arbeidskraft eller maskiner.
De globale oppstrøms investeringene innen olje og gass anslås å falle med 4 prosent inneværende år. Hoveddriveren bak denne utviklingen er aktiviteten innen mer prissensitiv ukonvensjonell olje i USA. Aktiviteten i 2026 forventes også å tynges av lavere olje- og gassprisforventinger. Til tross for dette viser de samlede energi-relaterte investeringene robust vekst. Dette er markeder som norsk leverandørindustri er konkurransedyktig i, de siste årene også hjulpet av en svakere norsk krone.
3.3 Ringvirkninger av investeringene på norsk sokkel
Videre investeringer på norsk sokkel, enten i nye utbygginger eller på felt i drift, er viktig for å bremse det naturlige fallet i produksjon etter hvert som felt tømmes. Disse investeringene gir også store ringvirkninger inn i norsk økonomi ettersom en betydelig andel av disse investeringene er rettet mot norske leverandører. Offshorenæringens leverandørindustri henter i hovedsak sin omsetning fra fire kilder: operatørenes investeringer, operatørenes driftsutgifter, etterspørsel fra utlandet og salg til andre markeder.
SSBs siste investeringstelling viser totale petroleumsinvesteringer på 275 milliarder kroner i 2025. Disse investeringene har alene gitt grunnlag for anslagsvis 116 000 sysselsatte. Dette er sysselsatte direkte i operatørselskapene, hos leverandører og deres underleverandører. Sysselsettingsvirkningene er fordelt utover hele landet.
Figur 3: Sysselsettingsvirkninger av petroleumsinvesteringene i 2025
Kilde: Econ Management
Dette gir videre grunnlag for betydelig skatteinntekter i 2025, både gjennom bedriftsbeskatning hos leverandører og underleverandører og i form av inntektsbeskatning av de sysselsatte. I motsetning til statens inntekter fra aktivitet underlagt petroleumsskattesystemet som sluses inn på statens pensjonsfond utland, bidrar skatteinntektene fra leverandørnæringen og dens sysselsatte til å øke handlingsrommet til finansiering av ulike velferdstjenester på statsbudsjettet direkte fra år til år. Skatteinntektene som kan knyttes til investeringsaktiviteten på norsk sokkel i 2025 er beregnet til 54 milliarder kroner.
Figur 4: Skatteeffekter som følge av aktiviteten i leverandørkjeden knyttet til investeringene på norsk sokkel samme år
Kilde: Econ Management